Skattevalget

Hva er det med ordet "skatt" som alltid får sinnene i kok? Det kan bety "kjæreste", blant mennesker som har vært gift i lengste laget. Og det kan sende tankene på behagelig flukt til barndommens guttebøker, med kister bugnende av edelstener og gull.

Men så snart vi snakker om skatt i betydningen "avgift, ytelse i penger eller pengeverdi som stat eller kommune pålegger enkeltpersoner eller institusjoner til dekning av offentlige utgifter", blir det bråk. Så også i årets valgkamp i Bergen, hvor eiendomsskatten seiler opp som en av de viktigste og mest omstridte sakene.

Opposisjonen vil at bergenserne samlet sett skal betale mer eiendomsskatt enn i dag. SV vil mer enn tredoble eiendomsskatten, mens Arbeiderpartiet nøyer seg med å ville gjeninnføre skattenivået fra 2006. Det vil etter Aps beregninger gi 250 millioner ekstra skattekroner til Bergen hvert år, som partiet ønsker å øremerke til bruk i skolen og eldreomsorgen.

Aps byrådslederkandidat Harald Schjelderup understreker at han ikke ser på eiendomsskatt som noe mål i seg selv. Men han mener dagens skattesystem er urettferdig, på grunn av til dels store forskjeller mellom og innenfor bydelene, og at noen boligeiere slipper unna. Han mener dessuten at Bergen har så store, uløste oppgaver at et ekstra spleiselag er i bergensernes egen interesse.

Selv har Schjelderup regnet seg frem til at han må ut med 72 kroner ekstra i månedlig skatt på sentrumsboligen sin dersom Ap vinner valget. "Jeg ofrer gjerne en halvliter i måneden på skole og eldreomsorg", som Schjelderup sa det i en debatt med byrådsleder Monica Mæland på Fløyen denne uken.

Opposisjonen er også opptatt av at Bergen kommune kan få et ekstra behov for å dekke inn utgifter dersom årets bybudsjett blir kjent ulovlig av Kommunaldepartementet. Opposisjonspartiene klaget selv budsjettet inn for Fylkesmannen, som kom frem til at det er i strid med Kommuneloven. Byrådet anket til departementet. Dersom budsjettet blir underkjent der, og Ap skulle vinne makten 12. september, vil behovet for inndekning også bli Aps problem.

Men som Harald Schjelderup sier: Ap vil i det minste ha 250 millioner kroner ekstra til det kommunale tjenestetilbudet som det sittende byrådet mangler. Monica Mæland garanterer på sin side at et eventuelt nederlag i budsjettsaken ikke skal gå ut over bergensernes tjenestetilbud. Hvordan Byrådet skal unngå det, får vi trolig først vite etter valget.

Av dagens byrådspartier er Fremskrittspartiet klart mest kritisk til eiendomsskatten. Så kritisk, at partiet sentralt like godt vil frata kommunene retten til å kreve inn eiendomsskatt. Det er jo et noe spesielt syn på viktigheten av lokalt selvstyre, men tydeligheten er det ingenting å si på.

Høyre mener de har vist at de kan balansere inntektssiden og utgiftssiden i Bergensbudsjettet med halvert eiendomsskatt, og at det også er rom i kommuneøkonomien for å klare seg helt uten. Etter Høyre og Frps oppfatning betaler bergenserne dessuten nok skatt som det er, og skal slippe beskatning for å bo i eget hus. 

"Det er dyrt nok å bo. Eiendomsskatten rammer blindt urettferdig", sa Monica Mæland i tilsvar til Harald Schjelderups halvliterlogikk i debatten på Fløyen, og minnet om at både eldre og studenter rammes av skatt på bolig. Inngangsbilletten til boligmarkedet i Bergen er dyr nok som det er, ifølge Mæland.

Opposisjonens sterkeste kort er at mange bergensere opplever at skolen og eldreomsorgen er for dårlig. Påholdenhet i kommuneøkonomien er en dyd, men å spare seg til fant kan være uklokt. Kanskje er det ikke urimelig å forvente at folk vil avstå fra både en og to halvlitere hvis det er det som skal til for å få tjenestetilbudet til å "skinne"?

Opposisjonen kan også støtte seg på en rekke fagøkonomer, som mener at eiendomsskatt er en treffsikker skatt, og at norske boliger subsidieres gjennom dagens skattesystem.

Men hvor lett er det å vinne et valg på krav om økt skatt? Og da særlig eiendomsskatt, som er den skatten som scorer lavest i popularitet blant norske velgere? I Oslo går Ap og SV til valg på en garanti mot å innføre eiendomsskatt. Du skal ikke være veldig politisk anlagt for å forstå at årsaken er frykten for at velgerne ikke vil ha den. Eller politisk feighet, som kommentator Hege Ulstein i Dagsavisen kaller det.

Opposisjonspartiene risikerer også at skatten blir en sovepute i det fortsatt nødvendige arbeidet for å få ned kostnadene i Bergen kommune, eller et springbrett for dyre løfter. Og hvor lurt er det å la så mye av den politiske argumentasjonen hvile på behovet for mer skatt, i et valg Ap ikke ligger veldig godt an til å vinne? Hvordan skal Ap eventuelt føre konstruktiv opposisjonspolitikk uten alle de skatteinntektene de ønsker seg?

Det viktigste må uansett være å debattere behovet for eiendomsskatten i den konkrete økonomiske situasjonen Bergen befinner seg nå, ikke en blind fekting med skattepolitiske dogmer.

Skatt er bare et politisk virkemiddel, som kan skrus opp eller ned alt etter behovene i samfunnet og bæreevnen i økonomien. Eiendomsskatt er verken fandens verk eller svaret på alle politiske utfordringer, men et omfordelingsverktøy og en finansieringskilde det kan føres mer eller mindre fornuftige argumenter for å bruke.

I skattedebatten kan bergenserne glede seg over tydelige alternativer og interessant argumentasjon. Sånn skal valget være.

Bør eiendomsskatten i Bergen økes eller senkes?