SÅ ER VI omsider i gang. Klokken tolv i dag samles listetoppene i Bergen til en fellesmarkering på Torgallmenningen, og de neste fire ukene skal det meste handle om kommunevalget 12. september.
Men hvilken valgkamp kan det bli? Meningene om den saken er mange, ikke minst fra et kommentatorkorps som tørster etter å komme i gang, og som har gått på tomgang ganske lenge nå. Svaret er selvsagt at ingen vet, for vi har ingenting å sammenligne med. Heldigvis.
NOE ER OPPLEST og vedtatt allerede. Det vil for det første bli en mer anstendig tone i valgkampen, blir vi fortalt, med færre krasse person- og gruppeangrep og mer fokus på sak.
Nasjonalt vil nok politikerne vite å moderere seg, nå som selv Christian Tybring-Gjedde sier han skal begynne å tenke igjennom språkføringen sin.
Men en ting er rikspolitikerne, som er få og medievante. Noe ganske annet er de tusener av kandidater som stiller på lokale lister rundt omkring i Norge, og som ofte mangler profesjonaliteten og den velregisserte disiplinen som preger rikspolitikken. Kort sagt: Dette kommer kanskje ikke bare til å bli idyll.
IDYLL ER DA heller ikke noe mål i seg selv. Vel var det viktig og riktig med en pause fra partipolitikken etter tragedien, men når politikken nå tillates å starte igjen, trenger den både farge og skarpe kanter.
«Mer demokrati og mer åpenhet», sa Jens Stoltenberg, men det forutsetter jo at det finnes meningsforskjeller som evner å engasjere oss. Ingen er tjent med søvngjengerdemokratiet; med meningsutveksling på lavbluss. Kanskje bør vi heller se litt stort på de feiltrinnene som sikkert vil komme.
TILLØPENE TIL HYSTERI den siste uken rundt hvem som eventuelt har tyvstartet valgkampen, lover ikke bra. Samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa var trolig i god tro da hun skulle markere anleggsstarten på en ny vei i Vestfold - folk i den stillingen driver gjerne med sånt. Men nei: Fremskrittspartiets Bård Hoksrud var raskt ute med fløyten, for dette luktet det visst valgkamp av.
Her i Bergen var Høyre litt kjapt ute og reklamerte for Trude Drevland som ordførerkandidat på Facebook, og i BT har velgerne fått lære at Unge Høyre har noen gamle buttons med mindre morsomme slagord liggende i skapet. BA skriver om Pensjonistpartiet, som var litt for raske med en valgannonse i bydelsavisen Sydvesten. Men ærlig talt: Det er vanskelig å se verdens undergang i noen av disse episodene. Vi i pressen bør kanskje henge bort dommerkappen nå, og la politikerne få senke skuldrene noen tommer.
EN ANNEN VEDTATT SANNHET er at Arbeiderpartiet vil gjøre et godt valg, noe som underbygges av en rekke gode målinger, senest i dagens BT. Sympatibølgen er forståelig, for Aps ungdomsorganisasjon var selve målet for ugjerningene på Utøya, og Jens Stoltenberg har utvist et imponerende lederskap midt oppe i all sorgen. Den høye oppslutningen handler trolig også om at velgerne flokker seg om det trygge i urolige tider. Arbeiderpartiet har ofte inntatt den rollen i norsk politikk.
Men sympatibølgen er ikke bare en velsignelse for Ap. Dels av åpenbare grunner: Arbeiderpartiet - som fortsatt er et parti i dyp sorg - skulle aller helst vært de forferdelige hendelsene og dermed også den etterfølgende sympatibølgen foruten. Men også fordi Ap har fått et ess på hånden som det er lett å spille feil, en problemstilling sentrale Ap-politikere har vært opptatt av siden de første dramatiske dagene. Sympati kan fort slå over i antipati, dersom noen opplever at den blir misbrukt.
I opposisjonen er det da også dem som mumler om at det ikke er riktig at landets kommuner og fylkeskommuner skal styres på grunnlag av en sympatibølge. Greit nok - men det er i så fall en bitterhet det enkelte opposisjonsparti pent må bite i seg. Den som sutrer over urettferdigheten i Arbeiderpartiets vekst nå, bommer totalt på den nasjonale stemningsbølgen. Opposisjonen har bare én mulighet: Get over it!
EN TING VI vet veldig lite om, er hvordan velgerne vil reagere på valgkamp nå. En lokalpolitiker jeg snakket med sa det slik: «Vi tenker jo å gå rundt på dørene til folk - men vil de egentlig like det? Og vil de bry seg om de små spørsmålene nå?»
Kanskje vil mange velgere oppfatte spørsmål om byluft og skolenedleggelser som bagateller etter dette fryktelig store som nasjonen fortsatt sliter med å fordøye. Da kan det være verdt å minne om at det er de «små» spørsmålene om skole, eldreomsorg og lokalmiljø en lokalvalgkamp skal handle om.
DET LIGGER en mulighet her: At et skarpere fokus på sak og en mildere tone - hvis det nå er det vi får se - vil gi oss et lokalvalg som i større grad handler om viktige lokale spørsmål, og ikke kuppes av rikspolitikere med ubøyelige markeringsbehov.
For valget 2011 er ikke viktig bare fordi velgerne skal vise Anders Behring Breivik at de slutter opp om den styreformen han forakter så dypt. Valget er viktig fordi det dypest sett handler om å bygge et bedre samfunn for oss selv og våre etterkommere, noe som trolig er den minst dårlige medisinen mot de samfunnsfiendtlige elementene som vi aldri kan sikre oss fullt ut mot.
Da kommer vi ikke utenom de «små» sakene.
Men vær så snill: La det skje med litt temperatur. Hvis alle legger seg flate hele tiden, blir det ikke høyde over noen verdens ting.
Kommentarer? Vennligst bruk feltet under!
KOMMENTARER Våre regler