Reiser du til USA med en laptop i bagasjen nå, bør den ikke inneholde noe du helst ikke vil dele med andre. Sikkerhetskontrollen har rett til å be deg skru på pc-en, oppgi passordet ditt, og å undersøke alt du måtte ha av kontakter og dokumenter. De har også lov til å kopiere innholdet hvis de finner det nødvendig. EUs datalagringsdirektiv blir for småtterier å regne når det sammenliknes med USAs tiltak i den berømte krigen mot terror.
SLIKE EKSEMPLER, og fengselet i Guantánamo-bukten, står høyt oppe på listen når skuffelsen over George W. Bush presidentperiode skal oppsummeres. Da er det ikke oss europeere som oppsummerer, eller amerikanske demokrater. Denne skuffelsen kommer fra stemmer som ellers finner seg godt til rette i det republikanske partiet. Tenketanken Cato Institute i Washington er blant dem som holder den liberalistiske fanen høyt i alle spørsmål. De forfekter det ideologiske grunnlaget som ligger bak mye av politikken på den amerikanske høyresiden. De har mye å si om Bush pengebruk, og andre svik mot en konservativ ideologi. Men hardest er kritikken mot Bush krig mot terror.
UTGANGSPUNKTET er en varm kjærlighet til den amerikanske grunnloven. Den slår utvetydig fast at individet skal beskyttes mot overgrep fra staten, i vid forstand. Frykten for en mektig stat kan av og til virke noe fremmed for europeere, vant som vi er med at staten har en finger med i alle livets faser og arenaer. Men fordelen med denne frykten, og den utvetydige grunnloven, har vært at USA har vært et samfunn som har satt personvern og borgerrettigheter høyt.
Dette har endret seg dramatisk siden 11. september 2001. Før den skjebnesvangre datoen ville det være utenkelig å innføre overvåking av innbyggere i den skala som nå skjer i USA. Presidenten har tillatt seg og staten å gripe inn i folks privatliv på en måte som ellers ville fortjent merkelappen uamerikansk. Fengselet på Guantánamo bryter også med alle amerikanske rettsprinsipper. Det skal ikke være mulig å sperre mennesker inne på ubestemt tid, uten at de har vært i kontakt med verken advokat eller rettsapparat.
PÅ GRUNN AV utglidningen, er rehabiliteringen av habeas corpus, rettsgrunnlaget, blitt en valgkampsak i USA. I USA, som i våre hjemlige strøk, er det ikke slike saker som avgjør valget, men det er likevel et tegn på at også publikum begynner å ane rekkevidden av det som skjer. Habeas corpus er blitt allemannseie, og et ord som dukker opp i valgkamptalene. Kampen for prinsippet om at alle som fengsles skal møte en upartisk dommer, og få prøvd saken sin, er en kamp for USAs sjel.
DEN KAMPEN kan få konsekvenser for oss i Europa også. Ikke bare fordi det etter hvert må bli mulig å ha laptopen sin i fred for innsyn, men fordi Europa har fulgt etter USA i antiliberal retning. Storbritannia har gått svært langt i å begrense individets rettigheter i sin kamp mot terror. Overvåking av nettbruk, og tiltale på grunn av tanker og ideer som oppfattes som truende, er blant annet blitt beskrevet at BTs britiske gjestekommentator Kenan Malik. Eksemplene fra USA og Storbritannia forteller oss at frykten for overvåkingssamfunn av orwellske dimensjoner, der etablerte rettsregler settes til side, ikke er ubegrunnet.
Skulle en ny amerikansk president reversere denne utviklingen, kan vi håpe at også det smitter over til vårt kontinent. Og kanskje slipper vi å forholde oss til hårreisende tiltak som datalagringsdirektivet en gang i fremtiden.
KOMMENTARER Våre regler