Da hadde hun ikke blitt knivstukket på NK? Hva hadde hun der å gjøre? Jekke seg opp på en deilig Riesling på NKs franske? For å vise at «hun er blitt noe»?»
Denne e-posten leste leder for sosialdemokratene i Sverige, Mona Sahlin, opp på svensk radio før helgen. Hun sa også hvem den kom fra. Nå tror ikke Sahlin at avsenderen bruker sitt rette navn, men uansett markerte hun noe ved å gå ut offentlig med det.
IFØLGE SAHLIN er det ganske dagligdags å finne slikt i innboksen hennes. Alle som mener noe offentlig må belage seg på den slags. Det kommer fra en hotmailadresse med et navn som ikke kan spores, eller det kommer som et brev i posten, uten avsender, uten navn. Av og til er det bare oppgulp på et postkort.
TERSKELEN FOR Å SENDE fra seg anonyme meldinger er blitt lavere, og det er blitt mye enklere å gjøre det. Enhver kan skaffe seg en e-postkonto som ingen kan spore, enhver finne på et navn. Forrige uke fikk vi i BT hjelp fra politikere og barnevern til å avsløre noen av dem som bruker oss på denne måten. De synes kanskje selv at det er forskjell på meldingene som Mona Sahlin får, og de falske leserbrevene de sender fra seg.
FORSKJELLEN MELLOM dem og Sahlins uvenner er mindre enn de tror. De er en del av den feigeste meningsproduksjonen; den som kommer fra mennesker som ikke kan stå for det de mener.
På nettdebattene er det vanligere, og mer akseptert å være anonym. Noen ganger kan det gi debatten temperatur, men ofte ser vi at de anonyme går lenger i personangrepene, de sårer mer, de er mer ondskapsfulle. De er med på å rettferdiggjøre det som skjer mot politikere som Mona Sahlin.
MONA SAHLIN LEVER MED syv livvakter, og har fått et annet liv etter hun ble partileder. Andre får følge hovedregelen om at anonyme og falske avsendere går rett i bøtten. De som står for det de mener kan få mene hva de vil, og fortjener svar.
KOMMENTARER Våre regler