Statsminister Jens Stoltenberg fremsto som lite bekymret over at SV ikke er enig i innstrammingene i asylpolitikken, da han og inkluderingsminister Dag Terje Andersen la frem tiltakene i går. Han er mer komfortabel med den slags nå, enn i starten av regjeringens levetid, kunne han fortelle. Av og til må det være greit med dissens, og åpen uenighet, fremfor de gode kompromissene - eller den utvannede politikken, som statsministeren også kalte det. Den som jakter på underholdning i politikken kan håpe at dette er et signal om at regjeringspartiene nå skal få drive valgkamp på innsiden av regjeringen, ved å markere uenighet med regjeringen. Det er en artig vri, om ikke annet.
NÅR DET ER SAGT, er det gode grunner til at SV ikke kunne være med på innstrammingene denne gangen. Det ville være politisk umulig for partiet å delta på det velregisserte medieopptrinnet i går, der statsministeren og inkluderingsministeren hadde som mål å fremstå som tøffe i asylpolitikken. Reaksjonene fra SV, Venstre og journalistene i salen i regjeringsbygget i går tydet på at de fremsto som nettopp det. Flere av de samme journalistene vil konkludere med at Arbeiderpartiet nå for alvor er begynt kampen om velgerne frem mot valget, velgere som er tilbøyelig til å stemme Frp.
ARBEIDERPARTIET MÅ leve med at innstrammingen oppleves som en håndsrekning til velgere som vurderer å skifte fra Ap til Frp. Noe er det i det, men det blir for enkelt å si at dette bare handler om jakten på velgere, ett år før valget. Ingen ansvarlig regjering kan la være å ta inn over seg en virkelighet som ser omtrent slik ut:
- Tallet på asylsøkere har økt fra drøye 6000 i fjor til 15.000 i år.
- Andelen avslag øker, noe som tilsier at flere av dem som kommer ikke kvalifiserer for opphold.
- Utfordringen med å finne plass til asylsøkerne er reell. Mye av bygningsmassen som ble brukt i forrige runde er solgt, eller brukes til andre ting. Høykonjunkturen har ikke gjort det lettere å få tak i bygg som egner seg.
- I år er kommunene bedt om å bosette 5000 personer som har fått innvilget opphold. Neste år er tallet 8300. De skal alle ha bolig, og helst jobb, der de kommer. Økt støtte til tross, dette er et stort løft for mange kommuner.
- Flere søkere betyr større behov for saksbehandlere. I fjor ansatte UDI 150 nye personer, flere skal inn i år. De skal alle læres opp, og raskt greie å komme frem til vedtak som betyr svært mye for enkeltpersoner.
DET RENT PRAKTISKE rundt den økte tilstrømningen alene tilsier at regjeringen må gjøre noe. Men året før et valg, er det naturligvis ikke likegyldig hva den velger å gjøre, og hvor kontant den går til verks.
Siden SV ikke er med, har de to andre partiene bestemt seg for å gå direkte på tiltak som får asylsøkerne til å tenke seg om to ganger før de velger Norge. Det skal bli vanskeligere å bli gjenforent med familien. Det blir slutt på gruppeinnvilgelser av opphold - noen som kommer fra et vanskelig område kan kvalifisere for beskyttelse, andre gjør det ikke. Slik gjøres maskevidden mindre, færre slipper inn, noe som i sin tur skal gjøre at færre overhodet prøver å komme inn.
Stoltenberg og Andersen vet at tiltakene sannsynligvis blir kjent i de største utreiselandene før denne avisen er gått i trykken. Det er ikke sikkert en returavtale med Irak innebærer at Norge faktisk får sendt så mange tilbake til Irak. Men signalet fanges opp, og færre kommer hit, som Sverige opplevde etter at landet fikk en slik avtale. Det vil fremdeles komme mindreårige asylsøkere til Norge selv om kravene til å få innvilget opphold blir strammet inn. Men færre vil gamble på Norge når de først reiser. Budskapet skal ut til menneskesmuglere, som lever fett på å få mennesker til å selge alt de eier, og betale i dyre dommer for å komme til Europa, og som ofte vil bli sendt tilbake til ingenting.
SELV OM INNSTRAMMINGEN er for drøy for regjeringspartiet SV, er det et godt stykke før Ap og Sp kan beskyldes for å nærme seg Frp. Fra sistnevnte kommer det for eksempel rett som det er forslag om lukkede asylmottak. Ikke bare ville det være praktisk vanskelig å gjennomføre. Det ville innebære en krenkelse av mennesker, som ikke har fått saken sin vurdert, som innebærer et grovt brudd på flere konvensjoner som Norge har signert. På dette politikkområdet er forskjellen mellom Frp og de andre partiene stadig merkbar.
Dilemmaet for enhver regjering er likevel at ethvert steg i retning av en strengere innvandrings- og asylpolitikk tolkes som en seier for Frp. Men partiene som ønsker å dra opp en skillelinje mot Frp, har rom for det. De kan for eksempel være mer liberal med arbeidsinnvandring, uansett hvor arbeidskraften kommer fra. Hvis de vil, altså.
KOMMENTARER Våre regler