Slutt å syte, det går jo så greit!
Næringspolitikk er en ikke-sak i valgkampen. Stein Erik Hagen har det jo så fint.
- Publisert: 29.aug.2009 06:00
- Oppdatert: 30.aug.2009 17:14
Trine Eilertsen er sjefredaktør i BT
TENK HVIS EN STATSRÅD hadde beskyldt LO for å ha hakk i platen når organisasjonen la frem sin politiske ønskeliste. Eller tenk hvis Kristin Halvorsen hadde fortalt lærerne at hun dessverre ikke kan høre på alle kravene om flere lærere og ressurser, og at hun dessuten har et bredere syn enn dem på hva som skal til for å få en god skole.
Befriende, selvsagt, men helt utenkelig. En politiker snakker ikke slik til potensielle velgere. Derfor snakker ikke Brustad og Halvorsen slik til lærerne og hjelpepleierne. Når Halvorsen snakker om skolen, forteller hun om alle lærerne hun har møtt, som forteller henne hva norsk skole trenger. Ja, hun lytter til dem som har skoen på, så å si.
DET VIL NHO-PRESIDENT Paul-Christian Rieber gjerne at de gjør når de snakker om næringspolitikk også: lytte til dem som har skoen på. Hjertesukket ble fremført på NRK Dagsnytt torsdag. NHOs medlemmer mener de har dårlig gjennomslag blant de folkevalgte, og er bekymret over at så få av dem har bakgrunn fra næringslivet. Tanker om skatter og avgifter ble i Politisk kvarter samme dag avvist som hakk i platen av næringsminister Brustad. Da hadde Kristin Halvorsen like før slått fast at hun har et bredere syn på hva som gir vellykkede bedrifter enn næringslivet selv har. Det er ikke utenkelig at landets bedriftseiere syntes det hørtes noe nedlatende ut.
KRISTIN HALVORSEN og næringsminister Sylvia Brustad mener at de lytter. Og de får med seg at næringslivet er opptatt av skatter og avgifter, og at de helst vil ha dem lavere. Men det er et ikke-tema, for de rød-grønne velger jo velferd fremfor skattelette. Det skjønner kanskje ikke bedriftseierne, nærsynte og selvopptatte som de er, men det skjønner Brustad og Halvorsen.
DET STÅR I DET HELE TATT svært bra til i norsk næringsliv, ifølge de rød-grønne. Derfor er ikke næringspolitikk, som næringslivet selv definerer det, på dagsordenen i valgkampen. I Norge er det mulig å bli rik, sier Jens Stoltenberg, og avviser alle klager på rammebetingelser. Norge har klart seg bedre enn andre land gjennom finanskrisen, sier Sylvia Brustad, og tar det til inntekt for den gode næringspolitikken. Og Norge har fått full barnehagedekning, og bedre transportmuligheter, sier Kristin Halvorsen, og slår fast at det er så god næringspolitikk som noe.
VI KAN PRØVE ordbytteleken igjen. Bytt næringspolitikk med skolepolitikk, eller helsepolitikk, eller eldreomsorg. Tenk hvis Brustad eller Halvorsen hadde avfeid debatter om også de temaene med hakk i platen og et lett nedlatende vi-vet-best. De kunne jo bare pekt på at mange barn lærer mye i norsk skole, så det står da saktens bra til. Tusenvis av eldre får god pleie på landets sykehjem, noe som viser at vi får det til. Eller hva med alle som får hjelp på sykehus hver dag – det viser vel at den rød-grønne politikken fungerer.
De ville fått svar på tiltale, og med god grunn. For selv om mye fungerer, innen skole, helse, omsorg – og i næringslivet – handler politikk om å gå videre, og legge til rette for utvikling. Mye er bra, men kunne det vært enda bedre, for enda flere, med noen endringer?
NHO OG BEDRIFTSEIERNE har naturligvis sine særinteresser, de som alle andre som organiserer seg. Og motivene for ønskene om skattelette er helt sikkert mange, og ikke alltid like edle. Men det er påfallende hvor kontant ethvert resonnement rundt fordeler med skattelette avvises. Formuesskatten er blitt selve symbolet på for eller mot fordeling i Norge. Det ble ikke bedre av at Stein Erik Hagen kastet seg ut i debatten. Han er en svært lite representativ næringslivsleder og eier i Norge. Han er for rik, og har eierandeler i for store selskaper til å være særlig representativ. Likevel er han blitt det fremste symbolet på det Kristin Halvorsen kjemper mot. Gjett hvor sympatien går. I hvert fall ikke til småbedriftseieren, med seks ansatte, som opererer lysår unna Hagens virkelighet.
NÆRINGSPOLITIKK har det i det hele tatt med å forsvinne i den store formueskattegrøten, eller i debattene om lønnsnivået i de største selskapene. Dermed får vi ingen debatt om hvorvidt eiendomsskatt kan erstatte deler av formuesskatten, og slik bidra til et mer treffsikkert skattesystem. Ingen partilederutspørrer lurer på logikken i regjeringspartienes holdning til skatt på arbeidende kapital. Debatten om generelle virkemidler i finanskrisen, som kan hjelpe hele næringslivet, og ikke bare deler, har langsomt sovnet hen. «Skjemaveldet» er i ferd med å forsvinne som uttrykk, mens skjemaene definitivt ikke gjør det. Og det er bare noen NHO-betalte økonomer som stiller spørsmål ved at små bedrifter behandles som om de var folkerike konsern, med alt det fører med seg.
Tilbake står en selvtilfreds rød-grønn regjering, som ikke ser behovet for å flagge noen spesiell næringspolitikk i valgkampen. Stein Erik Hagen har det jo åpenbart så greit.
Kommentarer
Uvitenhet?
Diskuter: Slutt å syte, det går jo så greit!
Næringspolitikk
Eilertsen skriver: «Ingen partilederutspørrer lurer på logikken i regjeringspartienes holdning til skatt på arbeidende kapital.»
Dette er betegnende. Utspørreres og intervjueres evne til å stille relevante spørsmål er så godt som helt fraværende. Når noen fra regjeringspartiene lirer av seg at dersom man fjerner de 12 milliardene som formuesskatten utgjør, så vil det gå sterkt utover skole, sykehus, eldreomsorg, etc, etc. Det er aldri noen som spør hvordan man kan bruke et beløp som er utgjør nesten halvparten av formuespotten på en gave til én ekstremriking som tilhører rørslas venner UTEN at det får noen virkning på de ovennevnte gode formål.
Jeg tok nylig på min blog [detgodelivinorge.blogspot.com] opp spørsmålet om den høyst urimelige straffeskatten (kr 20.000) som personlig næringsdrivende får fordi de er næringsdrivende. Da kom det frem i en kommentar fra Venstre at dette partiet i fjor vår hadde fremmet et forslag i Stortinget om skattemessig å likestille næringsdrivende med lønnsmottagere. Forslaget ble avvist med stemmene fra Ap, SV og Sp.
Jeg hadde ikke hørt om dette forslaget før nå. Etter litt googling fant jeg at forslaget aldri er blitt omtalt hverken i aviser eller i TV-kanaler. Så når næringspolitikk er et ikke-tema, må den norske journaliststand (eller kanskje redaktørstand?) også ta sin del av «æren» for dette.
Som aktiv informasjonssøker har jeg funnet at bl.a. Høyre vil fjerne det fullstendig meningsløse anstaltmakeriet med revisjonsplikt for de små aksjeselskapene.
Noen av oss forstår at skal vi kunne bruke penger på alle gode formål, så må noen skape verdier som gjør dette mulig. Den nåværende regjering synes å ville småbedriftene til livs. For meg som velger er de to foran nevnte punktene så viktige at det står helt klart for meg at vi må få en ny regjering.
Din kommentar
Søk i skattelistene Topplister
Norske bedrifter
- Bedrifter med færre enn 100 ansatte defineres som små og mellomstore bedrifter.
- Av de 82.000 registrerte aksjeselskapene i Norge, regnes 99 prosent som små og mellomstore bedrifter.
- 71.000 norske bedrifter har mellom 1 og 20 ansatte.
- 8875 har mellom 20 og 100 ansatte.
- Hvert år forsvinner ca. 1500 små og mellomstore bedrifter, og erstattes av omtrent like mange nye.
- De små og mellomstore bedriftene står for halvparten av verdiskapningen i Norge.
- Rundt 100 slike bedrifter har skapt 22.000 arbeidsplasser de siste ti årene
KILDE: MENON BUSINESS ECONOMICS RAPPORT: «99% SMB. GRUNNFJELL OG VEKSTMOTORER I NORSK NÆRINGSLIV»
Bilder
-
ILLUSTRASJON: MARVIN HALLERAKER
3 mest leste artikler »
-
Trafikkulykke på E39
To biler kolliderte på E39 i Os kommune. Speilglatte veier søndag kveld.
-
Forvirret vær også i morgen
Været er ikke til å bli klok på. Forvirringen fortsetter mandag.
-
Skrikende behov for bussjåfører
Norge trenger 2000 bussjåfører hvert år, men i fjor klarte bare 135 å ta lappen. Sjekk hvorfor.
Siste lokalt
-
Fyllingen skuffet
Fyllingen – Runar 23-25: Gikk på sitt tredje tap på rad.
-
Drama for 7.divisjons-spillere
Knut Høibraaten taklet biltyven. Hør spillerne fortelle om dramaet på Møhlenpris i kveld.
-
Trafikkulykke på E39
To biler kolliderte på E39 i Os kommune. Speilglatte veier søndag kveld.
-
Skrikende behov for bussjåfører
Norge trenger 2000 bussjåfører hvert år, men i fjor klarte bare 135 å ta lappen. Sjekk hvorfor. 21
-
Overlevde en time i motoren
Nei, det var ikke bremsene som hylte på bilen. Det var katten Kenny.
På forsiden nå
- 06:41 Thailands statsminister avviser krav om nyvalg
- 06:28 Tusenvis evakuert på Fiji
- 06:26 Tre ras sperrer riksvei 70 i Sunndal
- 00:17 Dobbelt Fana-gull i junior-VM
- 00:16 Fyllingen skuffet
- 00:15 Beckham alvorlig skadet
- 22:16 Gimle tapte finalen
- 21:24 Se alle rundens mål
- 21:14 Drama for 7.divisjons-spillere
- 19:41 Trafikkulykke på E39
Siste Kommentarer
Uvitenhet?
Diskuter: Slutt å syte, det går jo så greit!
Næringspolitikk
Se alle innlegg