Trine Eilertsen er sjefredaktør i BT
TENK HVIS EN STATSRÅD hadde beskyldt LO for å ha hakk i platen når organisasjonen la frem sin politiske ønskeliste. Eller tenk hvis Kristin Halvorsen hadde fortalt lærerne at hun dessverre ikke kan høre på alle kravene om flere lærere og ressurser, og at hun dessuten har et bredere syn enn dem på hva som skal til for å få en god skole.
Befriende, selvsagt, men helt utenkelig. En politiker snakker ikke slik til potensielle velgere. Derfor snakker ikke Brustad og Halvorsen slik til lærerne og hjelpepleierne. Når Halvorsen snakker om skolen, forteller hun om alle lærerne hun har møtt, som forteller henne hva norsk skole trenger. Ja, hun lytter til dem som har skoen på, så å si.
DET VIL NHO-PRESIDENT Paul-Christian Rieber gjerne at de gjør når de snakker om næringspolitikk også: lytte til dem som har skoen på. Hjertesukket ble fremført på NRK Dagsnytt torsdag. NHOs medlemmer mener de har dårlig gjennomslag blant de folkevalgte, og er bekymret over at så få av dem har bakgrunn fra næringslivet. Tanker om skatter og avgifter ble i Politisk kvarter samme dag avvist som hakk i platen av næringsminister Brustad. Da hadde Kristin Halvorsen like før slått fast at hun har et bredere syn på hva som gir vellykkede bedrifter enn næringslivet selv har. Det er ikke utenkelig at landets bedriftseiere syntes det hørtes noe nedlatende ut.
KRISTIN HALVORSEN og næringsminister Sylvia Brustad mener at de lytter. Og de får med seg at næringslivet er opptatt av skatter og avgifter, og at de helst vil ha dem lavere. Men det er et ikke-tema, for de rød-grønne velger jo velferd fremfor skattelette. Det skjønner kanskje ikke bedriftseierne, nærsynte og selvopptatte som de er, men det skjønner Brustad og Halvorsen.
DET STÅR I DET HELE TATT svært bra til i norsk næringsliv, ifølge de rød-grønne. Derfor er ikke næringspolitikk, som næringslivet selv definerer det, på dagsordenen i valgkampen. I Norge er det mulig å bli rik, sier Jens Stoltenberg, og avviser alle klager på rammebetingelser. Norge har klart seg bedre enn andre land gjennom finanskrisen, sier Sylvia Brustad, og tar det til inntekt for den gode næringspolitikken. Og Norge har fått full barnehagedekning, og bedre transportmuligheter, sier Kristin Halvorsen, og slår fast at det er så god næringspolitikk som noe.
VI KAN PRØVE ordbytteleken igjen. Bytt næringspolitikk med skolepolitikk, eller helsepolitikk, eller eldreomsorg. Tenk hvis Brustad eller Halvorsen hadde avfeid debatter om også de temaene med hakk i platen og et lett nedlatende vi-vet-best. De kunne jo bare pekt på at mange barn lærer mye i norsk skole, så det står da saktens bra til. Tusenvis av eldre får god pleie på landets sykehjem, noe som viser at vi får det til. Eller hva med alle som får hjelp på sykehus hver dag – det viser vel at den rød-grønne politikken fungerer.
De ville fått svar på tiltale, og med god grunn. For selv om mye fungerer, innen skole, helse, omsorg – og i næringslivet – handler politikk om å gå videre, og legge til rette for utvikling. Mye er bra, men kunne det vært enda bedre, for enda flere, med noen endringer?
NHO OG BEDRIFTSEIERNE har naturligvis sine særinteresser, de som alle andre som organiserer seg. Og motivene for ønskene om skattelette er helt sikkert mange, og ikke alltid like edle. Men det er påfallende hvor kontant ethvert resonnement rundt fordeler med skattelette avvises. Formuesskatten er blitt selve symbolet på for eller mot fordeling i Norge. Det ble ikke bedre av at Stein Erik Hagen kastet seg ut i debatten. Han er en svært lite representativ næringslivsleder og eier i Norge. Han er for rik, og har eierandeler i for store selskaper til å være særlig representativ. Likevel er han blitt det fremste symbolet på det Kristin Halvorsen kjemper mot. Gjett hvor sympatien går. I hvert fall ikke til småbedriftseieren, med seks ansatte, som opererer lysår unna Hagens virkelighet.
NÆRINGSPOLITIKK har det i det hele tatt med å forsvinne i den store formueskattegrøten, eller i debattene om lønnsnivået i de største selskapene. Dermed får vi ingen debatt om hvorvidt eiendomsskatt kan erstatte deler av formuesskatten, og slik bidra til et mer treffsikkert skattesystem. Ingen partilederutspørrer lurer på logikken i regjeringspartienes holdning til skatt på arbeidende kapital. Debatten om generelle virkemidler i finanskrisen, som kan hjelpe hele næringslivet, og ikke bare deler, har langsomt sovnet hen. «Skjemaveldet» er i ferd med å forsvinne som uttrykk, mens skjemaene definitivt ikke gjør det. Og det er bare noen NHO-betalte økonomer som stiller spørsmål ved at små bedrifter behandles som om de var folkerike konsern, med alt det fører med seg.
Tilbake står en selvtilfreds rød-grønn regjering, som ikke ser behovet for å flagge noen spesiell næringspolitikk i valgkampen. Stein Erik Hagen har det jo åpenbart så greit.
KOMMENTARER Våre regler