TIDLIGERE BISKOP Gunnar Stålsett var den som virkelig startet trenden. Han mente varmt og inderlig om mye og mangt, og fremsto som en ledestjerne av nasjonalt format. Han engasjerte seg i debatter for de utstøtte - som for eksempel Mette-Marit - og han terpet på at vår rause nasjon har rom for å gjøre mer for de svakeste. Det har han selvsagt helt rett i. Biskoper har gjerne det.
NÅ ER DET afghanske asylsøkerne som har lokket deler av bispekollegiet på banen. Uten forbehold slår biskoper fra Trondheim til Oslo fast at asylsøkerne må få bli. Med biskop Ole Christian Kvarme i spissen står biskopene nok en gang frem som de mest medmenneskelige av alle medmennesker. De trenger ikke argumentere for ståstedet sitt. De trenger ikke sette seg inn i vurderingene til Utlendingsnemnda. De trenger bare å legge ansiktet i alvorlige folder, og hviske «umenneskelig», så er oppslaget et faktum.
Biskopen i Bjørgvin, Ole D. Hagesæter, er også en kjent for sitt brede samfunnsengasjement. Han ønsker forbud mot kjøp av sex, han er for lyntog, og han var mot gasskraftverk på Mongstad. Det var for øvrig i den saken biskop Odd Bondevik i Møre gikk ut og oppfordret til sivil ulydighet for å stoppe gasskraftverket.
Da Hagesæter skiftet syn på Mongstad-saken, begrunnet han det helt greit. Men i et intervju med BT har han understreket at han ikke er politiker eller miljøaktivist. Dermed hever han seg over dem som til daglig deltar i debatten. Der finnes en del av dilemmaet med de engasjerte biskopene.
VISST MÅ BISKOPENE få mene. Det er da heller ikke biskopenes meninger som er problemet. Men få imøtegår meningene deres, og få ber om begrunnelser eller belegg. I kraft av sin rolle fremstår biskopene som bærere av en sannhet, noe urokkelig. I sine embeter representerer de noe som er sant for veldig mange. Den rollen tar de med seg inn på andre arenaer. Men det finnes ingen hellig skrift som sier at afghanere som har fått avslag på asylsøknaden skal få bli, at lyntog er bra, eller at gasskraftverk på Mongstad er dårlig. Likevel har biskopene et moralsk overtak i kraft av at de per definisjon vil det beste. De hever seg mer eller mindre bevisst over politikere og andre samfunnsdebattanter. Når de gjør det, har det vist seg at de også hever seg over å bli motsagt.
DEBATTANTER somaldri møter motstand forfaller, og blir lettvinte. Politikere bør ikke kvi seg for å imøtegå biskopene. Institusjoner og mennesker som blir ment om, bør utfordre biskopene på resonnementer og begrunnelser. Når biskop Bondevik oppfordrer til sivil ulydighet på Mongstad, bør han også demonstrere et minimum av kunnskap om det komplekse i saken, akkurat som vi krever av politikerne våre.
Når biskop Kvarme ringer til lederen av Utlendingsnemnda for å tale afghanernes sak, gjør han det ikke som privatperson. Han gjør det i kraft av sitt embete. Han bør kjenne nemndas vurderinger, og han bør helst vite om de har handlet i strid med lovverket som politikerne har vedtatt. Han bør ikke, som en tidligere Hamar-biskop, fristes til å omtale nemndas arbeid som «barbarisk og umoralsk». Den sårende karakteristikken av de ansatte i nemnda kommer frem i et brev som lederen i Utlendingsnemnda, Terje Sjeggestad, sendte til bispekollegiet for tre år siden.
EN STOR DEL AV ansvaret for biskopenes synserprofil ligger hos mediene. Vi har lett for å omfavne biskopenes meninger ganske ukritisk - når det passer vår egen agenda. Når vi vil vise hvor umenneskelig regjeringen er, som sender ut asylsøkere, er det lett å ringe en biskop som på sparket forferdes over den politiske råheten. De kan bedrive generell medmenneskelighet, og trenger ikke forholde seg til lover, nemnder, og forsøk på å føre en konsekvent politikk. Et lite paradoks: biskopene blir knapt motsagt når de uttaler seg om ting som ligger fjernt fra deres daglige virke i kirken. Når de gjør det motsatte, og uttaler seg om for eksempel homofile prester, er motsanden massiv.
BISKOPER BØR engasjere seg, og de bør bidra til samfunnsdebatten fra sitt ståsted i kirken. Vi trenger korrektivene. Skal biskopene klare å fylle den rollen, må de være nøye med hva de engasjerer seg i, hvilket grunnlag de gjør det på, og ikke minst være bevisst hvordan media bruker og misbruker biskoper. Dessuten må de innse at de er aktører og maktmennesker, med alt det fører med seg av forpliktelser.
KOMMENTARER Våre regler