LA OSS TENKE OSS følgende: en syklist skal gjennom Bergen sentrum, og er nå kommet til Torgallmenningen. Målet er ute i Sandviken et sted. Der finnes absolutt ingenting som minner om en sykkelsti på ruten, så syklisten må velge mellom alternative strategier for å komme seg til målet:
* Hun kan gå av sykkelen, og leie den på fortauet hele veien. Slik gjør hun både bilister og fotgjengere fornøyde. Det fjerner riktignok hele poenget med å bruke sykkel, men en strategi er det jo.
* Hun kan stige av sykkelen, og gå over fotgjengerfeltet til Fisketorget. Der kan hun tråkle seg mellom turister og boder og kjerrer, for så å stige av sykkelen og krysse gaten ute på Bryggen. Der kan hun stige på igjen og tråkle seg videre mellom turistene opp til Øvregaten. Der kan hun stige av sykkelen, krysse gaten igjen, sykle langs veikanten, og håpe på at bilene hun deler veibane med ikke møter en buss på veien. Det har det nemlig med å bli så trangt mellom bilen og fortauskanten at hun i så fall gjør best i å stoppe, og stige av sykkelen igjen.
* Hun kan sykle sammen med bilene, over Torget, videre ut til Bryggen, og etter hvert treffe på en sykkelsti ute mot Bontelabo. Da må hun i så fall satse på å treffe den stiplede linjen mellom de to filene som skiller lag i Vågsbunnen, og håpe på at bussen i den indre filen og bilen i filen utenfor lar henne beholde de 50 centimeterne hun har til rådighet mellom dem. Hun må også gamble på at de overhodet ser at hun er der, innimellom biler og busser et sted.
* Til slutt kan syklisten, hvis hun synes alt dette er for ineffektivt eller skummelt, lage sine egne trafikkregler. Hun kan vente med å legge seg ut i veien til bilene får rødt lys. Da står de i ro, og veien er på et vis ledig. Hun kan sykle av gårde, inn i krysset på Torget, og videre gjennom og utover mot Bryggen. Etter hvert får bilene grønt lys, og kommer opp bak syklisten, men da blir hun i hvert fall sett av dem, og er vanskeligere å skvise mellom filer, eller ut i veikanten. Så, når det likevel skjer, kan hun svippe opp på fortauet, og håpe at fotgjengerne ikke blir for sinte. Tar syklisten det med ro, blir de sjelden det.
HVORDAN JEG vet dette? Nei, si det, for dette er selvsagt et helt tenkt eksempel. Det tar seg ikke ut å peke på at det siste alternativet er det mest praktiske for syklistene i Bergen i sentrum. Vi kan ikke godt anbefale folk å lage egne trafikkregler, og oppføre seg som en hybrid av en bilist og en fotgjenger. Nei, fysj og fy, det får greie seg med å tenke tanken. Men i antisykkelbyen i Bergen skal vi ikke se bort fra at tanken tenkes noen ganger, hver dag.
KOMMENTARER Våre regler