Full pupp!
lørdagsgjesten
Det har gått syv måneder nå. Syv måneder med skrik og tårer. Jeg er ubegripelig lei av ammeplikten.
Fra første øyeblikk var det et mareritt. Sofie fikk åpenbart aldri nok mat og måtte ammes minst en gang i timen. Likevel skrek hun av dødsangst tre-fire timer hver kveld. Vi fikk ingenting som liknet fred før vi begynte å gi en skikkelig dose morsmelkerstatning (MME) om kvelden, samt lurte henne til å ta smokk. Begge deler skikkelig fy-fy, nærmest forsettlig drap, ifølge ammepolitiet.
En natt i november, da datteren vår ble født, var jeg med på en både grotesk og nedverdigende forestilling. Min elskede hadde fått komplikasjoner og måtte rett opp på operasjonssalen etter fødselen. Lillian fikk narkose og mistet mye blod. Jeg ble sittende alene med det nyfødte barnet - på alle måter en stor opplevelse - men etter et par timer ble far og barn kalt opp til post-op-avdelingen i Kvinneklinikken på Ullevål sykehus. Det skulle nemlig gis pupp.
Ammepolitiet har bestemt
Så vidt jeg har forstått, trenger ikke et nyfødt barn å ta til seg næring det første døgnet. Men her var det snakk om å «etablere en vane». Sofie ble lagt til brystet på sin mor, som verken ante hvor hun var eller hvem vi var. Det eneste hun tydelig klarte å gi uttrykk for, var at hun ville være i fred. Men ammingen gikk foran - det bestemte ammepolitiet.
De nærmeste dagene var det tydelig at Lillian var i sjokk, og hun nevnte flere ganger at hun kunne ha bruk for å snakke med noen om det hun hadde opplevd under og etter fødselen. Ingen kom. Det som materialiserte seg, var ammeinstruktører. Den ene etter den andre. Vi hadde ikke bestilt dem. Sykehushotellet kunne by på en egen 24-timers «ammekanal» hvis ikke instruktørene skulle være klare nok. Dessuten lå det atskillig gratis ammepropaganda og fløt på rommet.
Ikke snaue påstander
Vi trengte det ikke, for vi hadde gått til innkjøp av Gro Nylanders bok Mamma for første gang. Dette er et verk på 270 sider hvorav halvparten handler om amming. Å amme er åpenbart det viktigste ved hele morsrollen de første seks månedene av barnets liv - i hele barnets liv hvis vi skal ta dr. Nylander bokstavelig.
Det er ikke snaue påstander hun setter frem i sin bok: 7 år gamle barn som ikke har fått morsmelk har 8,3 poeng lavere iq enn jevnaldrende som har diet (eller fått pumpet morsmelk). Dette virker åpenbart begge veier: Kvinner som ammer har høyere utdannelse og sunnere livsstil enn de som ikke gjør det. Mødre som ammer er mer glade i barna sine: Oksytysin, som er selve «ammehormonet», viser seg gjennom dyreforsøk å føre til «økende interesse og omsorg for nyfødt avkom».
Visste du forresten at å fullamme barn er så godt som 100 prosent effektivt som prevensjon de første seks månedene? (Som om ikke kronisk vonde bryster, melkesøl og melkespreng og søvnløse netter skulle være prevensjon nok.)
Syltynn vitenskap
Vil du høre mer? Amming forebygger krybbedød, brystkreft og benskjørhet hos moren. Fullammede barn får sjeldnere vektproblemer enn barn som har fått MME. Morsmelken inneholder antistoffer som beskytter mot sykdommer. Morsmelk beskytter mot astma og allergi. Jo lenger man ammer, desto lavere er sjansen for at barnet skal utvikle diabetes. Hun spekulerer også i om ikke morsmelk kan forebygge kreft ... det vitenskapelige belegget virker syltynt både her og der, men nybakte mødre er en villrådig og godtroende rase, og dr. Nylander tillegger entusiastisk: «Er dette bare begynnelsen?»
Annetsteds kan hun imidlertid fortelle at «det stort sett går godt» med dem hun nedlatende omtaler som «flaskebarn» også, og at mødre som ikke ammer ungene sine fint kan «vise kjærlighet og omsorg på mange andre måter».
Unnskyld meg, men jeg blir ekstremt forarget av dette. Det er uten tvil et ammetyranni i Norge, og selveste ammatollahen har vi allerede møtt - dr. Gro Nylander - som i dag er leder for NKA, Nasjonalt Kompetansesenter for Amming. (Jeg vet ikke hvordan dere har det, men ved lyden av ordet «kompetansesenter» løsner jeg automatisk sikringen på min revolver.)
Ammetyranniet fører til at titusener av kvinner gråter øynene røde dag ut og natt inn fordi de enten ikke har nok melk, ikke får det til eller ikke får det til slik det «skal» gjøres. Basert på egne observasjoner vil jeg anslå at så mye som sytti prosent har det slik. Der Norge er et av de få landene i Europa der man fritt kan amme på kafeer og restauranter, er det isteden blitt slik at ikke-ammende mødre ikke tør å ta opp flaskene sine, på grunn av nedsettende blikk og kommentarer fra korrekt ammende medsøstre. Skal de liksom sitte der i full offentlighet og - bokstavelig talt - flaske opp fremtidens tapere? Og i tillegg leve med mistanken om at de gjør det av latskap og forfengelighet?
Statistikken er målet
Det er mer. Faren får ingen virkelig kontakt med et spedbarn som til enhver tid må være maksimalt 30 minutter unna puppen. Moren får ikke én frikveld på de seks månedene som er dagens minimumsanbefaling for fullamming. (Jo, vi har pumpe! Prøv selv, smart-ass.) Det er bare noen få uker siden Lillian fikk sin første skikkelige nattesøvn - takket være flaskefôring med forbudt MME. I tillegg kommer angsten for hva hun spiser og drikker. Personlig er jeg gått veldig lei av å komme med frasen «Det går sikkert bra om du tar ett glass vin». Det går på humøret og livskvaliteten løs.
Men statistikken er jo god. Norske kvinner er i verdenstoppen når det gjelder amming. Personlig har jeg ikke lagt merke til at norske barn dermed er blitt smartere, mindre allergiske eller mindre overvektige enn alle andre - snarere tvert imot - men jeg tror ikke det er målet heller. Jeg tror statistikken er målet. Statistikken er en medalje dr. Nylander og de andre amme-nazistene henger på brystet, som får dem invitert til konferanser verden over for å snakke om «det norske amme-mirakelet». Det inngår i statspropagandaen vår. Det minner meg om en historie jeg nettopp leste om Fidel Castros Cuba: Der oppfordrer man mødre som av forskjellige årsaker ventes å få svakelige barn til å foreta abort, fordi den lave spedbarnsdødeligheten er et viktig propagandaverktøy for regimet.
Jeg har en eldre datter som aldri har fått en dråpe morsmelk. Hun er sjelden syk, har ingen allergier og ingen diabetes, og har - etter hva jeg kan forstå - vesentlig høyere både iq og eq enn dr. Nylander. Ufølsom fanatiker er hun nemlig ikke blitt.
KOMMENTARER Våre regler