Paven er også feilbarlig

- Du er pensjonert litteraturprofessor med mange publikasjoner om religiøse forhold, og i tillegg konvertitt. Hvordan berører overgrepsskandalene deg som troende katolikk?
- Dette er noe vi har diskutert i mange år, og det berører meg på den måten at det er avdekker en dyster side ved presteskapets atferdsmønster. Men det er faktisk et lyspunkt at denne overgrepskulturen ikke lenger tolereres, og at ofrene nå tør snakke ut. Paven selv synes å mene at overgrepsskandalene er et resultat av den seksuelle frigjøringen i 1960-årene. Men dette er jo helt feilaktig. I dag vet vi at dette går langt tilbake i tid. Jeg tror det at kvinnene de siste årene er kommet med i debatten om hva overgrep er og hva det betyr å forgripe seg mot barn og mindreårige, har vært helt avgjørende for å få disse sakene frem i lyset.

- Er du overrasket over omfanget, og at det også kunne skje her i Norge?
- Nei, jeg er ikke overrasket. Det var vel også ventet at det kunne skje i Norge. Dette er endemisk i det katolske presteskapet. Altså, det ligger i systemet, og det er ikke bare den enkelte prests problem.

- Hvordan tolker du utsagnet fra kardinal Angelo Sodano, som i påsken uttalte om overgrepssakene at kirken «ikke må la seg påvirke av smålig sladder»?
- Det er utrolig arrogant og tøvete. Det viser at Vatikankatolisismen ikke ønsker å gå i seg selv. Vatikanet vil først og fremst beskytte seg selv, og vil ikke ha et offentlig oppgjør.

- Professor Janne Haaland Matlary skriver i Aftenposten at Pave Benedicts hoff (kurien) opptrer som om den selv er viktigst, som om verden er et annet sted. Hvordan vil du karakterisere Pavens selvinnsikt og verdensbilde?
- Det er en oppfatning i Den katolske kirke at det finnes to lag av troende. Det er hyrdene, prestene, på den ene siden, og fårene, lekfolket, på den andre. Jeg tilhører fårene, og har pr. definisjon ikke noe med kirkens indre anliggende, i motsetning til hyrdene, som bestemmer hvordan kirken skal styres. Den katolske kirke utgjør et hierarkisk system som er fullstendig utdatert, der forestillingen om himmel der oppe og helvete der nede står fast, og der Paven er så mektig at han nærmest har halve hodet inn i himmelen. Og dette verdensbildet hindrer selvinnsikt.

- I 2001 var Pave Benedict (daværende Kardinal Ratzinger) prefekt for troskommisjonen. Han skal da ha sendt ut et brev til alle biskoper, med beskjed om at alle overgrepssaker skulle behandles internt. Hva slags mentalitet og menneskesyn ligger bak en slik reaksjonsmåte?
- Bak dette ligger blant annet oppfatningen av det katolske presteskapet som en privilegert stand, slik også adelen var det. Denne forestillingen om å være privilegert sitter fremdeles i, men hører ikke hjemme i en demokratisk samfunnsorden. Ser vi tilbake noen hundre år, var de geistlige hevet over loven, og kunne forgripe seg uten at noen grep inn.

- Er det historiske kravet til lydighet og respekt fremdeles så fremtredende at mange ledere i Den katolske kirke instinktivt vil reagere med å legge lokk på slike saker?
- Ja, jeg tror nok det. Det er en ganske sterk klubbmentalitet her. I vår del av verden er de fleste autoritære systemer borte. Derfor virker det så underlig når noen tenker så udemokratisk og eksklusivt, og føler seg så høyt hevet over den alminnelige lov og orden som mange synes å gjøre i Vatikanet.

- Sølibatet er nevnt som en av faktorene bak de mange overgrepene. Er du enig i dette?
- Jeg syns det er vanskelig, og for meg blir det litt for enkelt. Sølibatet er for mange et kall som det er viktig å leve opp til, i full oppriktighet. Samtidig kan sølibatet fortone seg som en redning for mange som er klar over sin pedofili. Det er en idé om at de kan holde sin legning i sjakk i et sterkt fellesskap. Men da blir det problematisk at det er så lite åpenhet om seksualitet i den katolske kirken. Som mange katolske etikere har påpekt, må studiet av menneskelig seksualitet komme mye sterkere inn i presteutdannelsen.

- Flere har vært kritisk til mannsveldet i Den katolske kirke. Er det i det hele tatt mulig å rokke ved dette patriarkatet?
- Ja, det tror jeg. Den katolske kirke har en rekke fundamentale myter som de baserer sitt mannsdominerte presteskap på. De fryser en situasjon som var allmenngyldig på Jesu tid, men ignorerer at kvinnen har en helt annen plass i samfunnet nå enn for 2000 år siden. Den katolske kirke har alltid hatt en hang til å holde kvinnene utenfor. Dersom presset fra overgrepssakene kunne vare en stund, kunne det skje endringer. Om denne saken dør ut nå, vil Vatikankatolisismen fortsette som før.

- Har Paven mistet autoritet etter avsløringene i vinter?
- Ikke enda. Han har mistet mye av sin anseelse i det offentlige rom, men jeg er ikke sikker på at det påvirker hans autoritet i Den katolske kirken.

- Hva er den beste måten den katolske kirken kan komme seg videre på etter dette?
- Den må slutte å være reaksjonær, og fortsette den moderniseringsprosessen Det andre Vatikankonsil la grunnen til i 1960-årene. Den katolske kirke jeg bekjenner meg til, lever i troen på Kristi offerdød og oppstandelse. Men den katolske kirke er også en maktstruktur, styrt av mennesker som i likhet med alle andre er feilbare.