Økonomiens svarte engler

Det er helt vilt der ute. I finansmarkedene, altså. La oss ta et kjapt tilbakeblikk på sommerens økonomiske sjøsprøyt:

I juni sier sjefsstrateg Peter Hermanrud i First Securities til Dagens Næringsliv at han fortsatt er optimistisk på vegne av Oslo Børs, til tross for en laber start på sommeren.

Samme måned advarer tidligere landslagskeeper Espen Baardsen mot nytt aksjekrakk. Baardsen har slått seg opp som suksessrik hedgefondforvalter i London, heter det.

Også i juni: Investor Jan Haudemann-Andersen spår total økonomisk krise.

Nå i august tror NetFonds analysesjef Roger Berntsen at Oslo Børs skal starte uken rett til værs på nyhetene om enighet rundt gjeldstaket i USA.

Men akk, i går spår forvalter Olav Chen spår europeisk finanskrise, over hele Dagens Næringslivs forside.

Landslagskeeper? Olav Chen? Hvem?

Vi vet knapt hvem de er, eller om vi kan stole på dem. Men skal vi følge alle disse guruenes ned- og oppturer vil vi bli kredittsyke og svimle alle sammen. Kanskje det sunneste for verdens finansmarkeder er at vi slutter å lese finansaviser?

Selvfølgelig ser det ikke pent ut. I USA er presidenten i grusom skvis mellom økonomisk nedgradering, gigantunderskudd, arbeidsløshet, sine egne ambisjoner og ny valgkamp - og en ideologisk sveiseblind høyreside.

I Kina sitter USAs største kreditorer med angst for pengene sine, og middels frykt for nedgang i landets enorme vekst. Her i Europa er PIGS-landene (Portugal, Irland, Hellas og Spania) en kilde til konstant gledesdrap, og en potensiell trussel for hele Euro-samarbeidet.

I Italia oppdager man for tiden at landet de siste årene har hatt lavere vekst enn Haiti og Zimbabwe, at statsgjelden er 1,2 ganger BNP, og at en hel generasjon av landets smarteste og dyktigste ungdommer flykter utenlands, bort fra nepotisme og korrupsjon.

Fredag la depresjonen på Oslo Børs seg til hvile på 361 poeng, nesten 100 poeng under årets toppnotering. Natt til mandag falt børsen i Hongkong med over fire prosentpoeng. Oljeprisen gikk samme vei.

«Børsdrama» var et hyppig brukt ord i går. Som om problemene på børsene verden over er et skuespill. (Kjære kolleger, vi må skaffe oss noen nye metaforer snart.)

Men mens EUs, USAs og andre verdensdelers politikere jobber jevnt og trutt med å svelge verdenspolitikkens og de økonomiske realitetenes sure grøt; altså å skape en mening i elendigheten, prøver andre å sette det hele sammen til enkle og kortfattede konklusjoner.

De «spår».

Den siste tidens krigstyper demonstrerer finansavisenes monomane forhold til verbet «å spå». Ordet blir brukt som retorisk blådress av personer med god dannelse, utdannelse og kanskje spesiell interesse av å fremheve sin egen troverdighet.

Det blir fremsagt nærmest som etthundre prosents sikker kunnskap. Dermed tilsløres også begrepets egentlige betydning.

Så la oss repetere: «Å spå - forutsi fremtidige hendelser, tilstander: spå i kaffegrut/sigøynere som reiser omkring og spår folk», ifølge nettstedet ordnett.no.

Nettopp. Kaffegrut.

Men er det ikke nettopp finansfolk, spekulanter og investorer som er med på å skape røre i økonomiens verdenshav? Hvorfor skal vi høre på dem når de «spår»?

Spesielt siden de selvsamme eksperter, financiers og bankiers er uhyre godt skolert i markedenes ustabile psyke? Og til dels var med på å selge møkkafonds til norske småkommuner eller sende råtne lånepakker frem og tilbake til hverandre før systemet kollapset ved forrige finanskrise?

Hvis finansmarkedets helse handler om tillit, hvorfor gjør så mange kompetente menn alt de kan for å undergrave den?

Jaja. Bare en dåre-slash-gjeldsslave kan spørre.

Siden alle spåmennene også er enige om at markedet for en stor del styres av psykologi, mener jeg oppriktig at vi, mer enn Dagens Næringslivs faste "guruer", trenger en grundig og økonomisk kompetent makropsykolog.

En som kan forklare oss hvorfor markedet er så ustyrlig manisk-depressivt, og om hvilke psykologiske mekanismer i økonomien som er i arbeid til enhver tid. Som kan fortelle hvilken type terapi eller legemiddel som kan dempe de verste effektene.

Eller kanskje markedet bare trenger mer omsorg, kjærleik og frisk luft? Et par avspaseringsdager, kanskje?

Spåmennene flyr som svarte engler gjennom natten. De skremmer vettet av oss vanlige småsparere og gjeldsslaver. Slik at vi glemmer at det er stein umulig å være skråsikker om fremtiden. Vi glemmer at det finnes bøff og bløff og profitører, og at spådommene av og til kommer fra steinrike menn som for lengst har plassert formuen sin i gull eller eiendom eller andre verdier, og derfor ikke har noe å tape på å opphøye seg selv til dommedagsprofet.

En kuriøs fotnote her: Dersom profetens utspill om aksjemarkedet skulle føre til større etterspørsel etter gull eller eiendom, hvem tror du ville tjene på det da?

Akkurat, ja.

Som middels kvalifisert amatør tenker jeg at det er umulig å vinne, fordi markedet er innrettet slik at stort sett alle snakker for sin egen lommebok, og samtidig vet inderlig vel at frykten er et grusomt våpen. Det irrasjonelle er mektigere enn det rasjonelle. Det er fristende å bare plugge ørene med søt musikk og sette seg i kjelleren til det hele går over; «spådommene», «dramaet» og støyen.

Hadde det ikke vært så alvorlig, hadde det vært vanskelig å ta det alvorlig.

Synspunkter? Si din mening.