Nerdenes forsvarsadvokat

ROMANEN «Little Brother» («Veslebror ser deg») handler om en gjeng med datanerder og hackere i San Francisco, og hvordan de kjemper mot myndighetene etter et terrorangrep. I fjor ble den kåret til årets beste ungdomsroman av The New York Times. Doctorow fikk mye oppmerksomhet for sin heftige kritikk av sikkerhetspolitikken etter 11. september 2001. Filmrettighetene er allerede solgt til produsentene bak «Transformers»-filmene.

Finnes det levende modeller for de ubegripelig kompetente hackerne i denne boken?
- Ja, jeg har lånt en del karaktertrekk fra folk jeg vet om og kjenner. En av dem er Bunny Wang, som er berømt for å ha hacket Xbox. Andre er de som for noen år siden gikk rundt på universitetet i Toronto og solgte bokser som gjorde det gratis å ringe utenlands. Det er uhyggelig mange smarte ungdommer der ute.

Hva inspirerte deg til å skrive «Veslebror ser deg»?
- Det var mange ting. Datamaskinen er en av dem. I litteraturen behandles datamaskinen som en ren mekanisk gjenstand. Jeg mener pc-en er en gjenstand med utrolig dramatisk potensial. Den er så sentral i alt vi driver med, for menneskelig kommunikasjon og for utøvelse av makt. Men først og fremst ønsket jeg å skrive en teknothriller om krigen mot terror og hva den gjør med menneskerettighetene i verdens største demokrati. Dette handler om våre grunnleggende demokratiske rettigheter, og hvordan staten forsøker å skremme oss til å tro at det er OK å glemme dem.

Er romanen din et forsøk på å beskrive de verste konsekvensene av de nye lovene?
- Ikke på langt nær. Dette er en dyster historie, men de verste følgene av lovene ser du i Guantánamo, du ser dem i Abu Ghraib, du ser det på måten USA i så mange år prøvde å legitimere at de faktisk torturerte fanger. Homeland Security Act, de såkalte «terrorlovene», har ført til at fundamentet for våre demokratiske argumenter har smuldret opp. Og det i en tid da vi har prøvd å argumentere for demokratibygging i Irak og Afghanistan. Nærmere hykleri kommer du ikke.

Er det ikke forståelig at terrorangrepene skremte USA til å overdrive sikkerhetstiltakene?
- Det er forståelig, men ikke akseptabelt. Vi skal huske på at historien har vist at vi bør reagere helt annerledes når vi er i fare. «Bill of rights» (USAs erklæring om individets rettigheter) ble skrevet i en ekstremt farlig tid for USA. Erklæringen var revolusjonær og dristig. Det er i slike situasjoner folk oppfører seg på sitt aller modigste. Jeg tror sjokket etter 11. september har ført til en kynisk og ødeleggende politikk. Ikke at folk er blitt feigere og reddere.

Hva tror du er de verste konsekvensene av terrorlovene på lang sikt?
- Det verste er at lovene har gjort USA fremmed for resten av verden, det har skapt en kløft mellom øst og vest som er blitt uoverstigelig. Det militærindustrielle kompleks i USA har utnyttet situasjonen for å befeste sin makt over amerikansk politikk og økonomi. På mikroplanet er det største problemet at terrorlovene har ødelagt den sosiale kontrakten mellom borgerne. Den har skapt fundamental mistro mellom mennesker.

Syns du valget av president Obama og en helt ny administrasjon har endret forholdene?
- Mange hadde forventet av Obama skulle gå på vannet. Isteden velter han seg rundt i samme gjørmen som forgjengeren. Sist jeg sjekket var Guantánamo fremdeles åpen. Han har vært en gedigen skuffelse.

Du kommer med en ny roman i høst som heter «Makers». Hva handler den om?
- Det er en roman om en økonomisk verdenskollaps, om hvordan det får en rekke kreative mennesker til å løfte seg selv opp fra elendigheten og skape noe nytt fra ingenting. Romanen er lang, 185.000 ord, og i begynnelsen ba forleggeren meg kutte drastisk i teksten. Jeg gruet meg voldsomt til dette, men så kom finanskrisen og ga boken en helt ny relevans. Så jeg slapp å kutte.