Mandige bekjennelser

ET AV DE FREMSTE tegnene på at kvinnedagen fremdeles er viktig, er at vi menn frykter den.

Mange av oss vakler mellom det å nikke anerkjennende til Kvinnedagen, eller hånflirende avvise hele konseptet som «klassisk PMS». Inni oss.

Hånflir er definitivt tryggest. Anerkjennelse kan derimot medføre sosial utstøtelse og buksevann på neste fotballtrening. Det er denne frykten som for oss gir Kvinnedagen en spesiell aura. En angst for det politisk korrekte, en beven for å ta det første steget over den krattbevokste kjønnskløften – med påfølgende fall i heder, ære og kameratprestisje.

Legg så til at vi lever i kjønnsforvirringens tidsalder. Pendelen svinger i flere retninger, samtidig. På noen samfunnsområder er likestilling nær fullført – på andre en samtidstragedie.

KVINNENE har tatt viktige steg inn på motstanderens banehalvdel. Jentene er best på skolen, og jentene inntar prestisjefagene. Jentene er flinke, sterke og smarte, og gutta er visstnok henvist til gjensitting og grøftefyll.

I tråd med vi menns anlegg for instinktive reaksjonsmønstre, tolkes dette som brutale angrep. «Mannen må få være mann», sier vi. Som om mannens private arenaer er i ferd med å bli teppebombet av strikketøy og hårpleieprodukter.

EN AV KJØNNSKAMPENS mest perverse konklusjoner er at kvinners fremgang på viktige samfunnsområder er en trussel mot mannen. Mot oss gutta. Mannsrollen er under press, mumles det. Et kampgny som automatisk fører til krav om mer maskulin selvbekreftelse, og som dermed kan avleses direkte i oppslutningen om middelmådige fotballklubber. «Mannens arena» er plutselig blitt et begrep. Som om vi aldri har hatt det før.

Det er litt av en vrangforestilling. Støtte for dette kjetterske utsagnet finner jeg på Statistisk sentralbyrås hjemmesider. Det er her den akademiske jamringen om «vaginalstaten» møter veggen.

DE ENKLESTE faktorene er vel kjent. Syv av ti ledere er fremdeles menn. Kvinner tjener fremdeles bare 85 prosent av mannelønnen. Kvinner utdanner seg oftere innen omsorg og undervisning, menn innen teknikk og naturvitenskap. Kvinners arbeidsledighet øker mest.

Men statistikken har også en dunklere side, som også illustrerer forholdet mellom kjønnene på en talende måte:

Av alle de 273.000 lovbruddene som ble begått i 2009, ble 203.000 begått av menn.

Av de 675 seksualforbrytelsene ble 667 begått av menn.

Av de 77 voldtektene ble 77 begått av menn.

Av de 78 tilfellene av mishandling i familieforhold ble 69 begått av menn.

Av de 701 tilfellene av trusler ble 654 begått av menn.

Av de 74 forholdene av frihetsberøvelse ble 69 begått av menn.

Av de 939 tilfellene av legemsbeskadigelse ble 880 begått av menn.

Av de 23 drapene ble 23 begått av menn.

Altså. Vi gutta sitter ikke bare trygt på toppen av samfunnspyramiden – i forhold til kvinnene er vi også statistisk sett deltidsbrutale og direkte helsefarlige. Og det er få tegn til umiddelbar endring. Heller tvert imot.

VI MENN DOMINERER altså totalt – både på den gode og den dårlige skalaen. Så lenge disse forskjellene består; så lenge vi gutta dominerer alle parametre, både på lønnsoversikten og på skyggenes statistikk, er kvinnedagen nødvendig.

Og så lenge vi menn frykter kvinnedagen, er det bruk for den.

Gratulerer med dagen jenter! Dere fortjener bedre.

Synspunkter på kommentaren? Si din mening her.