Christina Pletten er leder for BTMagasinet
Si din mening i bunn av artikkelen
PÅ EN GRAVLUND i Bergen ligger en pike som ikke ble mer enn 13 år.
Hun er det yngste overdoseofferet i byen de siste fem årene. En gang i måneden, noen ganger oftere, gravlegger vi en bergenser som har dødd av overdose.
Slik har det vært lenge, i år etter år.
I byens største og flotteste park kan man kjøpe narkotika hele døgnet, midt på lyse dagen eller klokken fem om morgenen, om man fortrekker det.
Slik har det vært lenge, i år etter år.
Foran et av Bergens største kjøpesentre, i begynnelsen av narko-lysløypen som ender i parken, rekrutteres ungdommer helt ned i tolvårsalderen til et liv med rusmisbruk.
Slik har det vært lenge, i år etter år.
MED ANDRE ORD; dersom man ikke er huleboer vil man ha observert følgende for lenge siden:
Bergen har et narkotikaproblem. Et forholdsvis omfattende og in-your-face narkotikaproblem.
Da Bergens Tidende 23. juni i år satte bredt søkelys på dette med to reportasjer i magasinet, kommentar på side 3 av journalist Frode Bjerkestrand , debatt på nett og en nyhetsartikkel i hovedavisen om politisk enighet om sprøyterom, var det ikke fordi vi trodde vi brakte en sjokkerende nyhet til våre lesere.
Det var det motsatte.
Tragedien som utfolder seg midt iblant oss hver eneste dag er blitt så vanlig - så hverdagslig - at vi ikke lenger ser den. Hver dag går vi rett forbi dem, rundt dem, tråkker over dem.
Kaster blikket ned, til siden, ser rett gjennom dem.
Og noen ganger handler journalistikk om dette: å minne oss selv og våre lesere om at noen ting bør vi slett ikke bli vant til.
NOEN AV INNLEGGENE i debatten som fulgte var kritisk til at Bergens Tidende fokuserte på bruk av sprøyterom. Torsdag 28. juni kalte Frelsesarmeens tilsynslege Sturla Gjesdal, dr.med., Bergens Tidendes oppslag for «fortjenstfullt, men sensasjonspreget». («Hjelp til de yngste og de tyngste» 28.06.07)
I den forstand at ordet 'sensasjon' betyr å vekke alarm, oppsikt, undring, forskrekkelse, forargelse og oppstandelse kan vi vel ikke annet enn å si oss enig med Gjesdal: Sjelden har vi nemlig fått så mange reaksjoner og debatt omkring en artikkelserie.
Når det gjelder hans påstander om at sprøyterom er «BTs kongstanke» og at vi har hatt et nærmest «monomant fokus» på denne ideen, synes vi det er en påstand som trenger tilsvar.
I BTMagasinet valgte vi å kjøre to reportasjer side om side for å illustrere et alternativ til norsk narkotikapolitikk.
Den ene var fra lysløypen langs Strømgaten mellom Bystasjonen og Nygårdshøyden. Den andre var fra Bern, der de har åpnet sprøyterom og deler ut heroin på statens regning til tunge narkomane.
Sammenlignende og løsningsorientert journalistikk er en av de viktigste målsettingene for det arbeidet vi gjør her i Krinkelkroken. Det betyr at jobben vår ikke er gjort bare ved å presentere elendighetsbeskrivelser. Vi skal også vise hvordan lignende situasjoner behandles andre steder, og beskrive mulige løsninger på problemer.
Det betyr ikke at løsningene vi presenterer er den eneste muligheten ut av et uføre. Det betyr heller ikke at løsningene er feilfrie. Men når vi har en narkotikapolitikk som helt åpenbart ikke fungerer, når vi begraver et overdoseoffer i Norge annenhver dag, da må det være lov å se seg om etter alternativer.
Da må det jo være vår plikt å se etter alternativer.
DEBATTEN HAR OGSÅ vist at det er dyp og forholdsvis steil uenighet om hvordan man skal få bukt med narkoproblemet. Her er noen av synspunktene som har kommet frem i artiklene og debatten siden 23. juni:
* - Narkotikapolitikken byggjer på frykt. Trusselbiletet av narkotika som dukka opp på 1960- og 70-talet lever framleis. Dette blokkerer for andre innfallsvikler, seier forskar ved Rokkan-senteret Svanaug Fjær. («Må flytte grensesteinar» 24.06)
* «(Jeg) slenger ut et spørsmål om hva Hippi-Ronny mener om norsk narkotikapolitikk. Han ser på meg. Ler tannløst. «E' de nokke politikk då?» («24 timer i Nygårdsparken», kronikk av Trond Davidsen, 24.06)
* - Vi følger godt med. Men vi har valgt å prioritere å demme opp for nyrekruttering til miljøet og de deler av klientellet som finansierer sitt eget forbruk gjennom å selge til mindreårige, sier politimester Ragnar Augland. («- Ikke vellykket narkopolitikk», 25.06)
* - Rusmisbrukere er ressurssterke folk. Gratis heroin og sprøyterom tilbys fordi man syntes synd på og stakkarsliggjør rusmisbrukeren. Man forteller dem på den måten at det ikke nytter å rehabilitere dem. Det er å ta fra dem verdigheten, sier Jon Storaas, daglig leder for Rusmisbrukernes Interesseorganisasjon. («Tidligere rusmisbrukere skeptiske til sprøyterom» 26.06)
* «En forskningsanalyse om heroinutdeling i Zürich i tidsrommet 1991-2005 forteller at utdeling av heroin medførte at rekrutteringen til heroinmiljøet ble redusert med 82 prosent.» («Vi trenger en ny narkotikapolitikk», kronikk av Arild Knutsen, leder, Foreningen for human narkotikapolitikk, 27.06)
* - I løpet av en tiårsperiode har 2000 unge mennesker dødd foran øynene på oss som følge av overdoser. Nå er det på tide at vi legger ut kortene på nytt. De tiltakene vi har i dag er det enten for få av, eller de fungerer ikke godt nok, sier direktør Erling Pedersen ved Bergensklinikkene. («Mener moralisme stopper rustiltak», 28.06)
* «Skal man ha håp om å snu den tragiske utviklingen som er på gang trengs: En rusmilliard for å ruste opp forebyggende og kurative tjenester på kommunalt og statlig nivå.» («Hjelp de yngste og de tyngste», kronikk av Sturla Gjesdal, dr. med, tilsynslege for Frelsesarmeen, 28.06
* «Bruk ikke penger på sprøyterom eller nye fengsler, men på nye avrusning-, utrednings- og behandlingsplasser.» («Pårørendehelvete», debattinnlegg av Nina Sylvi, 30.06)
* «LAR er bra, men langt fra komplett. Denne sterkt rådende behandlingsformens svakeste punkt er nettopp dens posisjon som «det eneste alternativ» (...) Nå er det tid for å legge fokus og midler til alle de andre, som dag etter dag gir stille budskap gjennom tvangsbehandling og dødsannonser at alternativer snarlig må finnes» («LAR vi det skure og gå?», debattinnlegg av Roy-Inge Holtet, vernepleier og avdelingsleder innen rusomsorgen, 02.07)
MENS DEBATTEN RASER, fortsetter to hundre nordmenn å dø av overdose hvert år, og tolvåringer fortsetter å sette sitt første skudd.
Og den gruppen som virkelig kan endre på en tvers gjennom uakseptabel situasjon, nemlig politikerne som stiller til valg til høsten, har glimret med sitt fravær i debatten.
Så la meg stille spørsmålet til dere som ber om folkets mandat til høsten:
Må vi bare akseptere dette? Må vi akseptere at vi, med alle våre penger og ressurser og oljedryppende selvgodhet, ikke klarer å redde våre egne barn fra å gå iblant oss som gjenferd?
Hva har dere tenkt å gjøre?
Bergens Tidende kommer ikke til å slippe dette spørsmålet i de neste to månedene. Det tror vi ikke velgerne gjør heller.
Hvis noen tar overdose i parken, hva skjer da? jo de ligger der å bare venter på å sovne inn, hvis ikke noen av de andre som tilbringer tiden sin er villig til å hjelpe, menmen, der er sånn det er i nygårdsparken å sånn vil det vel alltid være også!
Reepht
(Fra debatten på bt.no)
Gjøres det nok for narkotikaofrene? Si din mening i kommentarfeltet.
KOMMENTARER Våre regler