Europeisk datavegring

DEN 2. MARS I FJOR var EUs hovedkvarter i Brussel preget av et juridisk jordskjelv. Den dagen erklærte grunnlovsdomstolen i Tyskland at datalagringsdirektivet (DLD) strider mot tysk grunnlov. Innføringen av direktivet i tysk regelverk ble kjent ugyldig.

DLD skal gi myndighetene anledning til å lagre absolutt alle innbyggernes datatrafikk i et visst tidsrom, i tilfelle noen der ute skulle prøve seg på terrorisme eller annen alvorlig kriminalitet. Ideen har ikke slått godt an i Europas mest folkerike og mektigste stat. 69.3 prosent av tyskerne er negative til datalagringsdirektivet,

Nå er tyskerne trolig mer skeptisk til alt som smaker av overvåking enn oss - med tanke på landets ikke så fjerne historie. I desember foreslo justisminister Sabine Leutheusser-Schnarrenberger derfor at hele direktivet bør avskaffes, og erstattes med mer målrettede og situasjonsbetingede lover. Men får Tysklands kompakte kritikk av DLD konsekvenser her i Norge?

Ser ikke sånn ut.

Til nå har datalagringsdirektivet ikke ført til kokende folkelig engasjement her i landet

MANDAG NESTE UKE kan direktivets skjebne i Norge bli avgjort, i et relativt lukket rom i Oslo et sted. Da skal Høyre ha sentralstyremøte. I dag er det kun Arbeiderpartiet som vil ha DLD inn i norsk lovverk. Regjeringspartnerne SV og Sp sier blankt nei. Statsministeren er avhengig av støtte fra et visst antall av Høyres stortingsrepresentanter for å få viljen sin.

Situasjonen har satt Høyre-leder Erna Solberg i klemme. Sier Norge nei til DLD, hevdes det at hele EØS-avtalen kan stå i fare. Dersom Erna fristiller sine folk, risikerer hun å få ansvaret for at Norge får problemer med avtalen med EU. Det svir, i et generelt meget EU-vennlig parti.

Eller hun kan svinge partipisken for å tvinge frem et ja til DLD. Og dermed risikere dyp splittelse i egen flokk. Massiv innsamling av informasjon om alle borgere er som grovsalt i liberalkonservative sår. Noen av de mest debattsterke og hyperaktive DLD-motstanderne finnes nemlig i Høyre.

Flere kommentarer fra Frode Bjerkestrand:

DLD-DEBATTEN her til lands er et interessant teater. Argumentasjonen er hard, men selektiv. Den preges i stor grad av at det er to svært viktige prinsipper som står mot hverandre:

Kriminalitetsforebygging vs. personvern.

Det er to universer som er på kollisjonskurs her, og debatten har rast rundt om i Europa siden DLD ble vedtatt i EU i 2006. Problemet er at støyen ikke helt har nådd gjennom nord for Skagerrak. Derfor har de europeiske strømningene heller ikke helt fått fotfeste i norsk debatt.

NÅ TRENGER Erna Solberg neppe engste seg for EØS-avtalen. Selv Arbeiderpartiet har skjøvet dette argumentet i bakgrunnen de siste månedene, sikkert fordi rapportene sørfra ikke er så oppløftende.

DLD ble konstruert for å bedre kriminalitetsbekjempelse, samtidig skulle det skape like vilkår for dem som skulle lagre opplysningene - IT-næringen. Etter fem år med kjelkeføre for DLD, har EU selv satt i gang en evaluering av direktivet. I april i fjor lekket et internt arbeidsdokument fra evalueringen ut til mediene. I dokumentet heter det at direktivet til nå stort sett har vært en fiasko.

Dokumentforfatterne konkluderer med at direktivet ikke har bidratt til å redusere kriminalitet eller til å øke oppklaringsgrad. Direktivet har samtidig ført til stor uro og ulikheter i nasjonale regelverk, og til stor usikkerhet om hvem som skal betale regningen.

EUs evaluering er blitt utsatt flere ganger. Siste stalltips er at den blir offentliggjort i mars i år.

TYSKLAND er ikke alene i motstandsvalsen. Også i Ungarn og Romania er gjennomføringen av DLD blitt kjent grunnlovsstridig - blant annet på grunn av at det i prinsippet strider mot FNs konvensjon om menneskeretter.

I Belgia, Østerrike og Sverige har det vært sterk politisk motstand mot DLD. For oss er kanskje den svenske prosessen mest interessant. I nabolandet førte de politiske motsetningene til at saken drøyde kraftig ut i tid. EU valgte til slutt å sette saken på spissen ved å sende den til EU-domstolen. Den påla Sverige å innføre DLD, under trusler om straff og ydmykelse.

Interessant nok var det Moderaterna som måtte få fart på saken. Partiet var helt til mars i fjor motstandere av DLD. Men EUs harde pisk har hatt effekt. Regjeringen Reinfeldts forslag ble lagt frem for Riksdagen i fjor høst, men er ennå ikke vedtatt.

TIL NÅ har datalagringsdirektivet ikke ført til kokende folkelig engasjement her i landet. Kanskje navnet alene virker litt kvelende. Men saken handler om prinsipper som nærmest oppfordrer til kompromissløshet. NRK-advokat Jon Wessel-Aas, som er representant for Den internasjonale juristkommisjonen i Norge, sier at det er nokså opplagt at det vil bli en rettslig prøving av DLD i Norge, dersom Stortinget vedtar å gjøre det til norsk lov.

Siden implementeringen av DLD er grunnlovsstridig i Tyskland og Romania, er det åpenbart at forholdet til menneskerettskonvensjonen bør prøves her i Norge og, mener Wessel-Aas.

Kjør debatt. Igjen.