Dialogikeren

- Hva er Minotenk?
- Det er en tenketank for minoritetsspørsmål. Ideen kom etter en rekke dialogmøter jeg arrangerte på Litteraturhuset i Oslo etter opptøyene i januar 2009. Formålet med tenketanken er at vi skal føre dialog, og skape dialogarenaer rundt omkring i Norge. De stemmene som ikke blir hørt, skal få komme til og møte makten. Ambisjonen vår er å lage forskningsrapporter, om alt fra hvordan det står til med innvandrernes helse, til kjønnslemlestelse, tvangsekteskap og mer sånne heavy ting.

- Skal vi tolke dette som at du mener politikken på disse feltene ikke strekker til?
- Ja, jeg mener at dagens politikere ikke gjør denne jobben godt nok. For min del startet det da Karita Bekkemellem var statsråd for integrering. Hun lirte av seg ting som at hijab er like ille som kjønnslemlestelse, for eksempel. De fleste statsrådene som har etterfulgt henne har gått i samme uforsonlige spor. Faktum for meg er at politikere vet hva som bør gjøres, men unnlater å komme med fornuftige forslag, fordi det ikke finnes politikere med nok kunnskap og forpliktende engasjement om integrering og minoritetsproblematikk der ute. Så kan man lire av seg «verdimeldinger» og sånt uten at det er forankret i realistisk politikk.

- Hvor kom ideen fra?
- Jeg studerte i Oxford, England, fra 2003 til 2004. Jeg lærte mye der som jeg har lyst til å gjøre her. Dialogmøte-konseptet har jeg også tatt med meg derfra. Jeg tilhører den første generasjonen innvandrerbarn som ble født i Norge. Vi har gått gjennom de vanskelige debattene, vi har tatt de vanskelige støytene. Men det er også vi som må bryte ny vei.

- Tidligere i høst ga du ut boken «Dialog». Du skriver at «god dialog skal gjøre vondt». Hva mener du med det?
- Hvis du ikke har et ærlig tema og en ærlig arena, så vil du ikke bevege deg videre. Det vil alltid sitte igjen mennesker med følelser og meninger de ikke klarer å uttrykke, fordi arenaen ikke var ærlig nok. TV-debatter er meningsløse. Debatten vi har lagt til rette for, varer i to og en halv time - der salen får lov til å boltre seg. Du må ha en dialog som varer lenge, og som er ærlig. Og det må gjøre vondt. Når det gjør vondt, kommer refleksjonen. Og med den kommer endringene. Det har vi sett.

- Hvorfor skrev du boken?
- Jeg skrev boken først og fremst for de unge innvandrerne som vokser opp. Minoritetene må gjøre mesteparten av jobben når det kommer til integrering. Vi må lære språk, vi må lære kulturer og tradisjon og lovlydighet og nye verdier. Men integrering er ikke en ensidig prosess. Så dette er også en bok for dere nordmenn. Vi kan gå tre fjerdedeler av skrittene, men den siste fjerdedelen må hvite nordmenn gå.

- Oslo Frps leder Christian Tybring-Gjedde skrev kronikken «Drøm fra Disneyland» i høst, der han hevdet at «flerkultur river landet vårt i filler». Hva sier dette om dialogens fremskritt?
- Jeg tar ikke de tingene han kommer med seriøst lenger. Han lar seg nok ikke forandre. Men bak Tybring-Gjedde står det folk som tilsynelatende har like ekstreme holdninger, men som er mer påvirkelige. Dem kan man forsøke å forandre.

- Vil din type dialog fungere i slike tilfeller?
- Nei, ikke overfor alle. Men for ungdom på 22, som har vokst opp store deler av livet i en undertrykkende kultur med en undertrykkende retorikk, og som ennå ikke har en voksen refleksjon, for dem er det fremdeles håp. Folk som er over 50 år, og som har vært ekstremist de siste 40 av dem, er utrolig vanskelige å endre med dialog.

- Hvorfor er du så opptatt av å snakke til ungdom?
- Her i Norge har vi 250.000 innvandrere fra ikke-vestlige land. Om noen tiår kommer det til å være en million. Bare i Oslo har 40 prosent av barna i dag minoritetsbakgrunn. Mange av dem vokser opp uten lojalitet til den norske måten å tenke på, eller til de gode verdiene som definerer fellesskapet mellom oss. Hvis de vokser opp de neste 20 årene og ikke definerer seg som norske borgere, og ikke har lojalitet til våre fellesskapsverdier, så vil dette bli et kjempeproblem.

- Tysklands kansler Angela Merkel har erklært multikulturalismen for mislykket. Hva betyr det for ditt dialogperspektiv?
- Jeg vet ikke hva som er verst; retorikken fra Frp eller neglisjeringen fra venstresiden. For unge innvandrerne er fremmedgjørende retorikk skadelig, uansett hvilken side den kommer fra. Hva med den undertrykkelsen de unge blir født inn i og vokser opp under? Førstegenerasjons innvandrere er i hovedsak analfabeter. Skal du forvente at de skal lære barna sine norsk? At de skal lære barna om moderne vestlige verdier som demokrati, pluralisme, folkestyre og likestilling? Dette må jo vi andre i samfunnet ta tak i. Det kan ikke være galt å hevde dette.

- Utenriksminister Jonas Gahr Støre har sagt: «Norge er god på likhet, men famlende på ulikhet». Hva tenker du om det?
- Det er et annet sitat som jeg liker bedre. «Vi må ikke ha et enighetsfellesskap. Vi kan ha et uenighetsfellesskap og». Men dette må være tuftet på argumentasjon, likestilling og lovlydighet. Vi kommer aldri til å bli helt like, og det må ikke være et mål heller.

- Hva er det viktigste som kan komme ut av dialogprosessen din?
- Selvrefleksjon er det aller viktigste. Pluss at folk endrer holdninger, og at de får et lavere turtall på sine myter og fordommer. Det gjelder begge veier.

Synspunkter? Si din mening.