Den store, fete, greske skattastrofen

Når grekere tar telefonen, sier de alltid høyt og tydelig: «Ne!» For oss nordboere er handlingen paradoksal og gjenstridig som selve den greske folkesjelen. Utsagnet har sikkert skapt mange herlige forviklinger for øyloffere og andre reisende.

For «Ne!» på gresk betyr «Ja!» på norsk. Misforståelsen kan (med litt godvilje) også illustrere kulturen bak den greske tragedien.

Ifølge undersøkelsen European Social Survey fra 2005 mente hele 75 prosent av grekerne at borgere ikke bør snyte på skatten. I virkeligheten gjorde svært mange grekere det.

Altså: I praksis sier grekerne «Ne!» til skattesnyteri. Det høres ut som «Nei!», men det betyr «Ja!».

Les også

Gode råd til Hellas-farere

Den økonomiske krisen kan bety problemer for Hellas-farere. Det kan være smart å ta noen forholdsregler, oppfordrer norske banker.

For ordens skyld; «nei» på gresk heter «Oxi!», og uttales «ochi».

Det er elleve år siden vi første gang var på ferie i Hellas, og det har vært en utrolig reise – på mange plan. Å dra på ferie i Egeerhavet var som å sette kroppen i krabbegir og sjelens vinduer på vidt gap. Havet var blågrønt, og varmen og vinden som varm vaksine mot vinter og dævelskap.

Øyferie var i sin natur bilfri, og greske ferger levde sine egne mytologiske liv. Alle de gamle fergene hadde flotte navn, som «Express Apollon» og «Express Poseidon». Det fartsfylte fornavnet var en vittig selvmotsigelse. Båtene gjorde maks seks knop og brukte åtte timer på å duve fra Pireus til Naxos – gjerne med fulle dasser i rom sjø, og matroser i knurrende bakrus.

Men så skjedde det mye. Da Hellas gravla drakmene for ti år siden og ble et euroland, var det som om alle antikkens ambisjoner skulle realiseres på en gang. Hellas hadde fått nok av å være Europas møkkete lillebror. Landet som har opphavsrett på begreper som «demokrati» og «filosofi» ville ha hederen tilbake. Hellas valgte å gå i banken – uten en cent i egenkapital og rimelig oversikt over egne statsinntekter.  

Nå cruiser Blue Stars’ middelhavskryssere mellom øyene i Kykladene og Dodekanesene. De er glossy passasjertankere med TV, kaffebar, luxury lounges og knuffende køer. Grekerne er helt på høyde med oss nordmenn i køfaglige spørsmål.

På ti år har Hellas totalrenovert sin håpløse infrastruktur. Hellas har fått sommer-OL, ny hovedflyplass, mer T-bane, lokaltog, motorveier og store fotballanlegg.

Det må ha kostet flesk. En gigantisk finansiell chicken souvlaki; et grillspyd av banklån, finansieringspakker og obskure verdipapirer.

Mer presist: Hellas har i dag 340 milliarder euro i gjeld. Denne gjelden er 1,5 ganger større enn brutto nasjonalprodukt (BNP), tro det eller ei. Den greske regjeringen antar at den svarte økonomien utgjør 25 prosent av BNP. Mer enn 30 prosent av skatt som blir skrevet ut, blir aldri innkrevd!

Hellas innehar for tiden to stinkende verdensrekorder: Den laveste kredittverdighet for noen suveren stat på kloden, og den aller dyreste gjeldsforsikring i universet (forutsatt at det ikke finnes intelligent finansielt liv på andre planeter).

Grekerne har også gjennomgått en kraftig statusoppgradering. Fruene er pyntet med fjernsynsstore solbriller og dyrt gull; herrene med Mercedes i garasjen. De velstående bydelene Voula og Glyfada i Aten er blåspettet av svømmebassenger.

I fjor skrev The New York Times at skattevesenet ved hjelp av helikopter hadde fotografert og registrert nesten 17.000 skattepliktige bassenger i området. Bare 324 av dem var bokført hos skattevesenet. Slik ble svømmebassengene et symbol på den elendige greske skattemoralen.

Les også

Nå avgjøres fremtiden til Hellas

Dersom landets folkevalgte i dag sier nei til sparepakken kan landet gå «konkurs». Men forslaget har satt igang de største streiker og demonstrasjoner det siste året.

For et par dager siden filmet TV 2 de samme takene. Bildene viste at de rike grekerne har reagert "kreativt" på avsløringen. Nå dekker de bassengene til med hvitmalte plater, slik at de skal være usynlige for skatteetatens helikoptre.

Så det store spørsmålet er: Hvordan skal grekerne, fra den minste minstepensjonist til den største storbedrift lære seg skattemoral? 

Det vil kreve en helt fundamental omlegging av livsinnstilling, av oppfatningen av forholdet mellom stat og individ. Og grekerne blir ikke synlig motivert av at IMF og EU i tiår fremover vil piske landet til økonomisk lydighet, godt hjulpet av utsendte bataljoner med revisorer fra Brussel, plassert i alle kroker av gresk samfunnsliv. For stolte hellenere er det dypt krenkende.

Elena Panaritis er gresk kongressmedlem og økonom. Hun skriver på Greek News at skattesnyteri i Hellas er en epidemi. Hun sier rett ut at grekerne ikke mangler grunner for IKKE å fuske på skatten.

Men Panaritis skriver også at Hellas aldri har vært så opptatt av skatteinnkreving som nå. «And we do mean business», skriver hun, og understreker at myndighetene nå har helt nye metoder for å kreve inn skatt. Blant annet skal det brukes satellittfoto for å finne skjulte svømmebassenger ...

Les også

Spareplanen vedtatt i Hellas

Greske folkevalgte har sagt ja til gjennomføringen av regjeringens spareplan.

På vår øy har det siste tiåret vært en fest. Fergene holder rutene sine nå. Ved hjelp av EU-midler er det bygget tofelts vei til den fjerne og fraflyttede bygden oppe i fjellet, der fremdeles ingen vil bo. Rutebussene har aircondition. Pengene har kommet med tidevannet, og øyboerne har bivånet «fremskrittet» med milde sarkasmer.

Men fremdeles er esler et foretrukket transportmiddel, vannbåten kommer en gang i måneden, de bysantinske ruinene holder øyen fast i sin egen historie, og hotelleier Yanni står i hagen under tamarind-trærne og forbanner regjeringen og IMF fordi han nå må fylle ut kvitteringer for absolutt alt.

Og hver gang vi drar derfra, forsvinner den fantastiske øyen som et magisk atlantis i blådisen – som om den bare eksisterer i drømmene. Vi står der ved relingen med klump i halsen og kjenner at vi må komme tilbake. Uansett skattemoral, år etter år.

Synspunkter? Si din mening her.