Baner vei for mer demokrati

– Hva satte deg på ideen å skrive boken «Deltakerne. En reise i demokratiets fremtid» som kommer ut i dag?

– Istedenfor bare å teoretisere om demokratiets velsignelser, fant jeg og sykepleier Ingvar Skjerve ut at vi ville besøke steder i flere land hvor man praktiserer demokratiet på en mer spennende og direkte måte enn vi er vant til. Vi har vært både i Porto Allegre i Brasil, Sevilla i Spania, London og Nederland – og dessuten i Trondheim hvor de ansatte eier og selv driver en større bedrift.

– Har det ikke stort sett gått galt med bedrifter som de ansatte selv har overtatt?

– Der er i hvert fall gode eksempler på at det har gått svært bra i bedrifter som ikke bare er opptatt av bunnlinjen. En større bedrift i Spania, Montragon, har over hundre tusen ansatte som velger ledelse og hovedprioriteringer. Den driver strålende. Jeg er overbevist om at det har mye for seg å satse på arbeidereide bedrifter også her til lands, istedenfor å følge LOs tradisjonelle strategi om medbestemmelse i styrende organer.

– Hvordan ville det ha gått under dagens finanskrise?

– Nettopp finanskrisen har aktualisert våre problemstillinger når det gjelder demokrati og eierskap. Hovedgrunnen til at det kunne gå så galt som det gjorde i USA var at altfor mye makt var blitt samlet på så få hender. Et av de store spørsmålene i vår tid er om vi kan ta sjansen på å la mer og mer makt bli forvaltet av folk som sitter med pengene.

– Er ikke det store demokratiproblemet i vår tid at makten i all hovedsak ligger i byråkratenes hender?

– Mange føler det nok slik. Det er absolutt en viktig utfordring for oss på venstresiden, for vi har tradisjonelt vært for opptatt av å gi staten stadig mer makt. Det har sin pris, for mange sitter med et inntrykk av at velferdsstaten ikke lenger er deres egen. De føler seg fremmedgjort, og da er veien over til høyresiden ofte kort. Oppgaven må da bli å utforme offentlig sektor til noe alle føler at de har tilhørighet til.

– Er du i ferd med å knekke Frp-koden?

– Jeg skal være forsiktig med å trekke en slik slutning, men når Frp har fått så sterk vind i seilene, skyldes det langt på vei at partiet dessverre har lykkes i å skape et fiendebilde av staten – et vrengebilde.

– Hva vil du gjøre med det?

– Vi kan bl.a. gjøre mer for å øke trivselen blant offentlig ansatte. De som jobber der bør få mer makt på sin egen arbeidsplass. Vi har besøkt steder hvor de ansatte har fått mer innflytelse over måten arbeidet organiseres på, noe som har vist seg å være effektivt. Vi opplever dessverre her til lands at denne kategori arbeidstakere blir mer og mer kontrollert i arbeidsdagen. Det økende presset i retning konkurranseutsetting og såkalt innsatsstyring er i så måte et stort problem.

Noen av de verste sidene ved sykehusreformen er det økte byråkratiet, og i læreryrket går en altfor stor del av arbeidstiden med til å fylle ut skjemaer. I hele den offentlig sektor har vi en viktig oppgave med å bryte ned alt det unødige byråkratiet som setter den i vanry.

– Er det ikke først og fremst på kommuneplanet at folk flest ønsker større innflytelse, og ikke bare hvert fjerde år?

– Ja, og vårt svar er bl.a. å gjøre som i Sevilla, der innbyggerne blir trukket direkte med i budsjettarbeidet. Vi kaller det deltakende budsjettering. Resultatet er et enormt folkelig engasjement og bedre kvalitet på beslutningene på grunn av store allmannamøter rundt i bydelene. Etter hvert er stadig større deler av bybudsjettet overført til folket i bydelene.

– Folkeavstemninger har alltid vært sett på som den mest rendyrkede form for demokrati?

– Det er all grunn til å legge flere større saker ut til folkeavstemning, noe som er et viktig tema i boken. Pensjonsreformen kunne være ett eksempel.

– Hva ville ha skjedd, tror du, hvis bybaneprosjektet i Bergen hadde vært lagt ut til folkeavstemning?

– Vi skal ikke være redd for demokratiet! I den saken hadde vi vært nødt til å slåss for vårt syn. Med godt gjennomtenkte argumenter har jeg stor tro på at vi ville ha vunnet en slik avstemning.

– Ser du ikke faren for at et slikt direkte demokrati kan bane vei for aksjonsdemokratiet?

– Nei, i grunnen ikke. Det aller viktigste er å få et større folkelig engasjement. Tenk bare hva som kunne ha skjedd hvis EØS-avtalen i sin tid hadde vært lagt ut til folkeavstemning! Vi må ikke glemme at det var et flertall i folket, ifølge meningsmålingene, som var imot avtalen.