Sakprosa til folket?
Kvaliteten på norsk sakprosa er for dårleg, hevdar retorikkprofessor i Bergen. Slikt blir det bråk av.
- Publisert: 31.aug.2008 06:00
- Oppdatert: 31.aug.2008 09:07
Georg Arnestad, FOU-leiar ved Høgskulen i Sogn og Fjordane
SIST
I JUNI, etter at alle hagefestane var over, og rett før heile det
kulturelle og litterære hovudstads-Noreg forlét storbyen og reiste til
ferieperlene sine på Sørlandet, vart ein etterlengta rapport presentert på
heimesidene til Norsk kulturråd. Tittelen var stussleg og tørr: «Evalueringsrapport:
Innkjøpsordningen for sakprosa». Forfattar: medieprofessor ved
UiO, Tore Slaatta.
Teksten i den 65 siders rapporten stod i stil
med tittelen. Forfattaren uttrykkjer seg vagt og usikkert, utan språkleg
spenst, presisjonsnivået er lågt, konklusjonane vanskelege å finne tak i.
Var den beskjedne prøveordninga for innkjøp av norsk sakprosa vellykka,
burde ordninga førast vidare, leggjast om, utvidast, kanskje avviklast? Sei
det. Den uklåre rapporten gir ikkje svar.
UIO-PROFESSOREN
formulerer seg slik: «Om man får økt forutsigbarhet, f.eks. ved at
kriteriene for innkjøp tydeliggjøres og blir betre forstått, samtidig med at
man forsterker de økonomiske og kulturelle incitamentene, vil ordningen få
større effekt på forlagenes og forfatternes redaksjonelle strategier og
valg». Ja vel. Eitt er i alle fall sikkert: Rapporten til professor Slaatta
er ikkje innkjøpsverdig sakprosa. Kanskje burde Kulturrådet «nulle»
UiO-professorar.
«Lunka språkgraut» kunne professor Aslaug Nyrnes
ved Høgskulen i Bergen ha kalla teksten til Slaatta. Ho veit nemleg kva det
er. For i snart fire år har ho vore den mest markerte medlemmen i det
bergenstunge utvalet som avgjer kva for sakprosabøker, om lag 50 i året, som
skal kjøpast inn i 1000 eksemplar av Norsk kulturråd og fordelast til
folkebiblioteka.
«SAKPROSA TIL FOLKET». Slik ser
dei på denne ordninga i Noregs rikaste skribentorganisasjon: Norsk
faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF). Å få til ei utvida
innkjøpsordning for sakprosa frå 50 til 150 bøker per år har vore kampsaka i
2008. I dei vakre lokala i Uranienborgveien har NFF med alliansepartar
fleire gonger invitert til ordskifte om saka. I dette arbeidet har dei fått
god hjelp av professor i sakprosa ved UiO, Johan Tønnesson, og av hans
fagpolitiske pamflett, kampskriftet «Hva er sakprosa?» Så var det då også
NFF som dei tre første åra (2005-2007) finansierte professoratet til
Tønnesson.
NFF, UIO OG FORLAGA, den norske
sakprosaens jerntriangel, har tilsynelatande etablert ein felles front: Den
statlege støtta til norsk sakprosa må mangedoblast. Evaluator Tore Slaatta
sluttar seg til kravet, når han skriv om å «forsterke de økonomiske
incitamenter». Dei som først og fremst skal lide for dette, er norske
folkebibliotek, som gjennom ei tredobling av innkjøpsordninga skal fôrast
med 100.000 nye bøker per år. Om vi har lesarar nok til alle desse orda, er
visst likegyldig. For i norsk kulturpolitikk er konsumentar eit fyord.
VERRE
ER DET at trianglet i hovudstaden ikkje synest å bry seg mykje om
kvalitet. Men, heldigvis, det finst professorar som er meir opptekne av
fagleg kvalitet enn av gjennomsiktig kulturpolitisk retorikk.
Retorikkprofessor Aslaug Nyrnes i Bergen har gang på gang utfordra den
faglitterære definisjonsmakta i hovudstaden. Ho seier klart frå om at det er
så ymist med kvaliteten på den mangesidige norske sakprosaen. Ifølgje Nyrnes
skal den gode teksten ha energi både i innhald og form, vere fagleg sterk,
generøs, modig og energisk. «Skaff deg eit innhald,» seier vurderingsutvalet
om mange tekstar. «Skaff deg ei form,» seier dei om andre. Og utvalet spør
seg alltid kva ein allmenn lesar kan gape over og bli interessert i.
Men
i dei 800-900 bøkene som utvalet har lese, er det mykje kjærleik og krig,
mange uferdige tekstar, bøker som er dårleg redigerte, lite gjennomarbeidde,
språkleg uklåre. Vi har ikkje årleg 150 sakprosabøker av god kvalitet. 75
kanskje, men ikkje 150.
NYRNES FÅR KJEFT, sjølvsagt.
Prosaredaktør Karianne Bjellås Gilje er sint. UiO-professor Tønnesson og
NFF-leiar Trond Andreassen vert irriterte. Men Kulturrådets vurderingsutval
er samstemt: Eli Randmo, Sindre Hovdenakk og Stig Sæterbakken deler synet
til Aslaug Nyrnes. Kvaliteten på norsk sakprosa er dårlegare enn
det trianglet i Oslo hevdar. Det finst dessutan betre måtar å utvikle norsk
sakprosa på enn endå fleire innkjøpsordningar, som skal sende sine bøker til
bibliotek med stadig minkande utlån.
NORSK KULTURRÅD
gjorde eit godt val då dei i 2005 gjekk utanom Oslo, og henta uavhengige
Aslaug Nyrnes frå Høgskulen i Bergen til å leie vurderingsutvalet for
sakprosa. Norsk Bibliotekforening gjorde rett i å velje ut ein kompetent
bibliotekar ved Bergen Offentlege Bibliotek (Eli Randmo) som sin
representant i utvalet. Randmo har leia utvalet i 2007 og 2008. Og utvalet
har samstemt stått i mot det fagpolitiske presset frå hovudstadens
sakprosatriangel.
SAKPROSA TIL FOLKET? Ja visst. Men folket
lèt seg ikkje by kva som helst. Vi som har ei folkeleg forankring, veit
dette godt. I hovudstadens kulturkrinsar, derimot, ser det ikkje ut til å
vere slike att.
Kommentarer
Ei folkeleg forankring.
Dersom vi då altså har ein FOU-leiar som meiner at han ikkje lenger kan identifisere seg med dette, det forskingsrelaterte, fordi han har ei «folkeleg forankring,» tyder det vel heller at FOU-leiaren ikkje har det som skal til for å vera FOU-leiar enn det tyder at forskinga må bli meir folkeleg.
At det vidare har blitt ein slags sannheit at alt som skjer i Oslo automatisk må vera ille, pga. ein udefinerbar «kulturelite» er vel heller tvilsamt, og peikar klårt og tydeleg på at FrP, i motsetnad til kva dei sjølve påstår, bestemmer kva det norske folk skal meine og føle.
Din kommentar
Søk i skattelistene Topplister
Bilder
3 mest leste artikler »
-
Ble sendt hjem til søppelhaug
Alvorlig syk mann ble sendt hjem til dette huset. Sykehuset tar ikke selvkritikk.
-
Vestlandet på Google-kartet
Vestlandet er for alvor satt på Google-kartet. Se bildene her.
Siste lokalt
-
Hvem jager Google med lystergaffel?
Hvem er mennene som løper etter bilen fra Google Street View i Bergen?
-
Slo samboer med jernstang
Kvinnen ble grovt mishandlet i fem år.
-
Politiet tar frem pisken
Bot for tomgangskjøring og bruk av sambruksfelt uten lov. 0
-
Økt volum, lavere gevinst
Men Sparebanken Sogn og Fjordane er fornøyd med fjoråret.
-
Full utrykning til handleveskebrann
Kvinnen i 60-årene fikk selv slukket flammene fra trillevesken på Nordås.
På forsiden nå
- 19:13 Hvem jager Google med lystergaffel?
- 18:36 Slo samboer med jernstang
- 18:14 Politiet tar frem pisken
- 18:08 Økt volum, lavere gevinst
- 17:24 Full utrykning til handleveskebrann
- 17:07 Krasj på Minde
- 16:44 Innbrudd i Griegpark
- 16:17 Branns sesongkortsvikt
- 16:16 - Hvem satte fyr på seilbåten?
- 15:14 30 døde i snøskred i Afghanistan




























































Siste Kommentarer
Ei folkeleg forankring.
Se alle innlegg