Ting bare skjer, ikke sant!?
Plutselig bare sitter man der med brekkjernet i den ene hånden og jointen i den andre. Helt uten å ane hva som har ført en dit.
- Publisert: 24.jan.2008 06:00
- Oppdatert: 24.jan.2008 06:33
KRONIKK
Erik Nordgreen
Seniorrådgiver
Lillegården
kompetansesenter.
«Ting bare skjer, ikke sant?» Sitatet er hentet fra en godt voksen ungdom for noen år siden. Han skulle forklare hvorfor han ofte endte opp med både å innta narkotiske stoffer, utøve vold mot andre samt begå innbrudd. Tar man den forklaringen på ramme alvor kan det se mørkt ut for noen hver.
Vold, trusler og annen uønsket atferd finner sted blant ungdommer både i og utenfor skoletid. Fortløpende er medieomtale knyttet til hendelser blant ungdommer i flere av landets kommuner der barn fra 13 års alder er involvert i episoder hvor det også brukes våpen. Jeg leser uttalelser fra politiet om at det er særlig de «atferdsvanskelige ungdommene» som utøver vold. Det er naturlig og nærliggende å spørre seg hva det er med slike ungdommer som stadig begår alvorlige regelbrudd.
Hva gjør man med slike som ikke kan omgås normalelevene på en ordentlig måte?
Frustrert og oppgitt
Det er berettiget å bli både frustrert og
oppgitt når en har prøvd alt og ingenting nytter.
En trosbekjennelse som i for stor grad har vært unndratt refleksjon er: «Han kan hvis han bare vil». Spesielt utfordrende blir det om vi legger til: «Men han vil bare ikke». Da undergraver vi delvis unge menneskers potensial for endring, og vi bidrar til å paralysere oss selv som fagpersoner, om det så er innen skole, barnevern eller psykiatri slike formuleringer ytres.
25 års arbeid i nær kontakt med gutter og jenter som utfordrer voksne til deres bristepunkt har styrket min antakelse om at alle barn og unge grunnleggende ønsker å oppføre seg ok. De ønsker å prestere bra på skolen. De vil ha en anstendig relasjon til lærere og sine foreldre. Jeg tror mindre og mindre på deres utsagn om at «de gir blaffen i skole, foreldre og egen fremtid».
I lys av egne erfaringer og senere forskning spissformulerer jeg en ny «trosbekjennelse»: De vil – hvis de kan.
Denne antakelsen vil utfordre oss både som foreldre og fagpersoner til å bli særdeles ambisiøse i omgang med barn og unge som viser atferd en opplever provoserende. Antakelsen er samtidig blodig urettferdig i den forstand at et enda større ansvar legges på de mennesker som kanskje har gjort den tyngste innsatsen for å hjelpe disse guttene og jentene.
En drøm
Jeg har en drøm, kanskje en visjon, om at en dag
melder ikke skoler lenger elever opp til PP-tjenesten pga. atferdsvansker. I
stedet melder de opp en kontekst. Tanken bak blir da: «Når Lise oppfører seg
på den måten der, hva i all verden er det da i læringsmiljøet, i måten andre
behandler henne på, i hennes forståelse av situasjonen, i relasjonen til
lærer og medelever som bidrar til at hun gjør som hun gjør?» Ikke til at hun
er som hun er. Forskning viser at atferd, ønsket og uønsket atferd,
opprettholdes av faktorer i ulike systemer. Dette er deler av Brunfenbrenner
sin økologiske modell i praksis. Det som skjer ved frokostbordet hjemme
innvirker på det som skjer på skolen. Hendelser i friminuttet gir følger for
det som skjer i klasserommet. Det som skjer i klasserommet skaper
konsekvenser for hvordan eleven samtaler med foresatte når hun kommer hjem.
Leter vi bare etter individfaktorer og egenskaper for å forstå atferd
risikerer vi å finne mange blindveier. I hvert fall finner vi faktorer vi i
svært liten grad kan endre på kort sikt. Tror vi derimot på at
kontekstfaktorer influerer på atferd så skaffer vi oss i større grad
konkrete verktøy til å endre elevers fremferd. Da kan vi skape rammer som
vil øke sannsynligheten for at ønsket atferd vil finne sted.
Joint hos bestemor
«Hender det at du fyrer opp en joint under
søndagsmiddagen hjemme hos bestemoren din?»
Jeg stilte dette spørsmålet til gutten som opplevde at «ting bare skjedde». Det overbeviste ham muligens om at jeg var på villere veier enn ham. Han nektet umiddelbart for at han kunne finne på noe slikt. Derimot gikk han med på at en mørk novemberkveld, bak ungdomsklubben, om en kamerat hadde hatt et gram eller to, så var nok muligheten større for at noe ville skje. Det overbeviste meg om at denne gutten hadde greie på systemteori. En noe forenklet fortsettelse av en slik forståelse blir at jo mer tid denne gutten tilbrakte hjemme hos bestemoren, jo mindre cannabisrøyking ville det bli. Prinsippet blir å bygge opp arenaer der ønsket atferd viser seg. Erfaringer og forskning viser at vi nok kan spore utløsende faktorer i barns fortid som kan bidra til å forklare nåværende fremferd. Vi kan også identifisere relativt stabile karaktertrekk ved barn som medvirker til at de gjør som de gjør. Samtidig har vi fått en økt innsikt i at det er ved å intervenere presist i miljøet rundt enkeltbarn at vi mest effektivt oppnår ønsket endring.
Språk skaper virkelighet
«Hva gjør man med voldelige
elever?» «Hva gjør man med sånne som bare vil ødelegge?» «Hva gjør man med
slike elever som ikke kan oppføre seg?» Omtaler vi mennesker i generelle
vendinger, og med tunge adjektiv, så skaper vi dem i vårt bilde – i vårt
bilde skaper vi dem. For å få til endring må man være presise på hva man
driver med. Ved å bytte ut adjektiv med verb fokuserer man mer på hva
personen gjør enn hva hun er. Vi manøvrerer oss dermed inn i en posisjon der
vi blir mer bevisst på hva vi ønsker å se annerledes. Samtidig vil vi kunne
observere at den uønskede atferd tenderer mot å finne sted i gitte
sammenhenger og på identifiserbare tidspunkt. Vi vil oppdage at setninger
som «Alltid skal han forstyrre» og «Aldri kan han gjøre som jeg sier»
sannsynligvis ikke beskriver virkeligheten på tilfredsstillende vis. Selv de
mest utfordrende elevene bruker store deler av tiden sin til akseptabel
atferd. De opprettholdende faktorer rundt denne ønskede atferd er det
avgjørende å få identifisert. Det er disse vi kan lære av og anvende som
redskap for å erstatte de valg vi ønsker eleven ikke skal ta.
Normalforventninger
TPO – tilpasset opplæring – gir man elever
med særskilte behov. Hva man da gir de andre elevene er jo et spørsmål man
så kan fundere over. Noen av de barn som har fått særlig tilrettelagte
tiltak gjennom sin skoletid rapporterer senere om at de opplevde
tilretteleggingen som stigmatiserende og marginaliserende.
En jente som bodde noen måneder på en institusjon jeg jobbet ved utviklet en særdeles rabiat språkføring under oppholdet. Hun tiltalte voksne lang verre ved utskriving enn ved innskriving. Etter sommerferien kom hun innom på besøk.
Hun oppførte seg så hyggelig og vennlig at jeg måtte spørre om hva hun hadde drevet med de to månedene som hadde gått siden utskriving. Hun hadde jobbet i et fruktutsalg fortalte hun. Hun hadde måttet snakke ordentlig til voksne mennesker 7 timer hver dag 4 uker i strekk. Det hadde satt sitt preg. Normalforventninger kan være god terapi.
Positivt læringsmiljø
Voldelig atferd lar seg
modifisere på linje med annen atferd. Med en systemrettet og analytisk
tilnærming vil en langt mer effektivt kunne adressere utfordrende atferd i
skolen enn hva man i dag evner.
Det fins atskillige kompetente, etisk bevisste og relasjonsbyggende lærere i norsk skole. Disse bidrar til å skape en puls som nærer et positivt samspill og en god skolekultur. Samtidig trenger skoler en organisering som sikrer at det positive læringsmiljøet blir skoleomfattende og ikke henger på enkeltlærere.
Det er aktive, positive og integrerte mennesker vi ønsker i samfunnet vårt. Da er løsningen å øve elever opp i å ferdes i normalskolen, ikke dressere dem på en alternativ arena og så tro at dette skal sette dem i stand til å fungere i en sammenheng vi stenger dem ute fra.
Søk i skattelistene Topplister
Bilder
-
UØNSKET ATFERD: Fyll, vold, trusler og annen uønsket atferd finner sted blant ungdommer både i og utenfor skoletid.
3 mest leste artikler »
-
Ble sendt hjem til søppelhaug
Alvorlig syk mann ble sendt hjem til dette huset. Sykehuset tar ikke selvkritikk.
-
Vestlandet på Google-kartet
Vestlandet er for alvor satt på Google-kartet. Se bildene her.
Siste lokalt
-
Hvem jager Google med lystergaffel?
Hvem er mennene som løper etter bilen fra Google Street View i Bergen?
-
Slo samboer med jernstang
Kvinnen ble grovt mishandlet i fem år.
-
Politiet tar frem pisken
Bot for tomgangskjøring og bruk av sambruksfelt uten lov. 0
-
Økt volum, lavere gevinst
Men Sparebanken Sogn og Fjordane er fornøyd med fjoråret.
-
Full utrykning til handleveskebrann
Kvinnen i 60-årene fikk selv slukket flammene fra trillevesken på Nordås.
På forsiden nå
- 19:13 Hvem jager Google med lystergaffel?
- 18:36 Slo samboer med jernstang
- 18:14 Politiet tar frem pisken
- 18:08 Økt volum, lavere gevinst
- 17:24 Full utrykning til handleveskebrann
- 17:07 Krasj på Minde
- 16:44 Innbrudd i Griegpark
- 16:17 Branns sesongkortsvikt
- 16:16 - Hvem satte fyr på seilbåten?
- 15:14 30 døde i snøskred i Afghanistan
Kommentarer
Din kommentar