Og det stemmer ikke SV

MORTEN STRØKSNES

HØYRE BLE VALGETS vinner, SV den store taperen. Årsakene er blitt diskutert i media hele uken. En forklaring synes å ha vunnet frem: Miljøvernminister Helen Bjørnøy maktet ikke å gjøre global oppvarming til hovedtema i årets kommunevalg...

Ingen kommentatorer, så langt jeg har registrert, har foreslått at SV gjorde et dårlig valg fordi sosialisme er en temmelig absurd idé i verdens rikeste land anno 2007. Eller at både sosialisme og miljøvern passer særdeles dårlig med tidsånden. Riktig nok er «alle» enige om at miljøvern er en god idé, spesielt på naboens vegne. Vi teppebombes av dommedagsvarsler rundt klimaet. Men hva satte vi høyest av alt når vi gikk til urnene? «Våre barns fremtid»? Nei, vårt behov for umiddelbare skattelettelser.

Sosialisme er en kollektiv ideologi. Miljøet kan bare bedres gjennom drastiske kollektive løsninger. Men vår tid preges av det motsatte av fellesskapsånd, nemlig en ganske uhemmet dyrking av individet.

I JANUAR KÅRET Time Magazine fjorårets viktigste person. Vinneren ble «You». På magasinets forside var det bilde av en datamaskin. Skjermen besto av et speilaktig materiale, slik at alle kunne se seg selv. For det er internettet og den digitale revolusjonen som har gjort deg til verdens viktigste person. Gjennom det brukergenererte internett ekspertene kaller Web 2.0, har «du» alle muligheter til å utfolde deg.

Millioner av nettbrukere fungerer i praksis som journalister som dekker sine egne liv. Gjett om «du» er blitt interessant. Det er ingen ende på hva du kan fortelle om deg selv på MySpace, YouTube, Facebook, gjennom diskusjonsfora og millioner av blogger. «Du» lager ditt eget leksikon i form av Wikipedia. «Du» er blitt anmelder, filmstjerne, nyhetskommentator, journalist og i stand til å mene noe offentlig om alt som skjer.

Mesteparten av det folk legger ut er imidlertid selvopptatt, og ofte på grensen av det sykelige. Gå inn på MySpace eller YouTube. Her ligger det en million filmer der folk tilkjennegir at de eksisterer. Man kan få mistanke om det er det eneste de gjør. En anselig andel av filmene er små variasjoner av folk som sklir på bananskall eller kjæledyr som står på bakbeina.

Internett er bare et medium, innholdet speiler vår mentalitet. Ja, kanskje den speiler menneskenaturen som sådan. Hvis så, er selvsentrert det mest naturlige et menneske kan være.

TORSDAG MORGEN denne uken gikk jeg inn på Bloggrevyen, som er en oversikt over de mest aktive og oppdaterte bloggene. Først på listen av de norske er en blogg med tittelen «Mamma sa jeg ikke skulle putte erter i nesen», skrevet av Marte. Hun presenterer seg slik: «Jobber som innkjøpsplanlegger i et stort internasjonalt firma. Jeg har alltid mange baller i luften, og jobber ofte til jeg stuper. Å kjede meg er det verste [sic] jeg vet. Bak min «passion for fashion», søte kjoler og høye hæler gjemmer det seg en jente med et hjerte som slår for familie og venner.» Hennes siste «artikkel» er kort og godt et bilde av kjæresten i supermanndrakt. De neste norske bloggene på listen er «StyleBlog for voksne jenter», «Tankespinn» og «Frøken Makeløs» som beskriver sin perfekte dag: «Ettermiddagen blir selvsagt brukt på shopping og heldigvis hadde kjøpesenteret tenkt på at jeg trengte bærehjelp så jeg har en hale av sherpaer med sterke armer bak meg mens jeg fyker inn og ut av byens butikker.»

INTERNETT ER BLITT en gjørmete labyrint av personlige opplysninger og følelser. For mange er ingenting for smått eller intimt til at de synes det må deles med andre. Av et tenkt publikum som er umåtelig interessert i hva akkurat du foretar deg og tenker hver time av døgnet.

Mesteparten av det innholdet «du» genererer er overflatisk og verdiløst for nesten alle andre enn deg selv. Internett gir oss i teorien tilgang på endelig mye informasjon, på en enorm flora av meninger og perspektiver, gratis og uten filter. Men spesialnettsteder, søkemotorer og filtre gir oss også anledning til å sile bort all informasjon, bortsett fra den vi i utgangspunktet er interessert i. Internett er således en perfekt innretning for folk som vil leve i sin egen verden, for narsissister og understimulerte skrullinger med et intetsigende budskap.

IFØLGE TIME MAGAZINE pågår det en revolusjon. Demokratiet er i ferd med å ta en ny form. DUer stjernen.

Men en revolusjon innebærer ikke automatisk noe positivt. Kulten rundt amatøren som brer seg på internett fremmer ikke dype analyser, refleksjon og forståelse. Den sprer irrasjonelle oppfatninger om at alle meninger er like mye verdt, uansett hvor idiotiske de måtte være, fordi «du» mener det.

I denne revolusjonen siles det kollektive bort. Forestillingen av demokrati bringes over i perversjonen eller parodien. «Vi» overdøves av et disharmonisk, nytelsessykt og egosentrisk kor av millioner du-stemmer der ingen høres tydelig. Det nye mennesket speiler seg i dataskjermen. Og det stemmer ikke SV.