Det ekskluderende arbeidsmarked
Vi står ovenfor store utfordringer når det gjelder å integrere flyktninger på arbeidsmarkedet. Dessverre ser det ikke ut til at dagens virkemidler er tilstrekkelige.
- Publisert: 27.feb.2006 06:47
- Oppdatert: 27.feb.2006 06:47
Terje Alnæs -cand. mag.
Har arbeidet med flyktninger i mer enn
10 år.
Et hovedpoeng med den nye Arbeids- og Velferdsetaten som nå etableres er å få flere i arbeid og færre på trygd. 2,4 millioner er inne på det norske arbeidsmarkedet, mens 850.000 personer i arbeidsfør alder står utenfor. Nesten 700.000 av disse mottar en eller annen stønad til livsopphold. Arbeidsgivere er skeptiske til å rekruttere innvandrere, langtidsledige, eldre og yrkeshemmede. Hvor mange av dem som står utenfor vil realistisk sett finne en plass i arbeidslivet?
Etter å ha jobbet med flyktninger i mange år er jeg spesielt opptatt av denne gruppens muligheter. Spørsmålet mitt er: Hvilken arbeidsgiver ansetter en voksen mann, uten utdanning eller sertifikater, som ikke har arbeidserfaring fra Norge, og som aldri vil bestå en norsktest?
Mange av flyktningene har et dårlig utgangspunkt for å klare seg i det norske samfunnet. De kommer fra land hvor skolevesen og arbeidsliv ikke har fungert. De har knapt noe utdanning overhode, eller de har ingen papirer som kan dokumentere utdanningen. Uten papirer skal de konkurrere om de samme jobbene som alle andre. Mange av flyktningene er unge voksne som har en flukthistorie som rekker flere år tilbake, og mange har bodd på asylmottak i Norge i et par år før en kommune tar imot. Vi snakker altså om mennesker som pga.. krig og flukt ikke har fått den mest grunnleggende opplæring som er nødvendig for å klare seg i samfunnet.
I Introduksjonsloven er kommunene pålagt å etablere et heldags kvalifiseringstilbud for disse. Som et minimum skal kvalifiseringen inneholde norskopplæring, samfunnsinformasjon og forberedelse til arbeidslivet. Dessverre ser det ut som om de fleste kommunene bare leverer dette minimumet. Innholdet i programmene ender ofte opp i en kombinasjon av norskopplæring og arbeidstrening. Etter to år skal flyktningen ut av programmet. For manges vedkommende er dette programmet langt ifra tilstrekkelig til å få innpass i arbeidslivet, sjansen for å ende opp som sosialhjelpsmottaker er stor. Det kan virke som om myndighetene ikke er klar over hvor grunnleggende problemene er når det gjelder å integrere flyktninger på arbeidsmarkedet.
Det norske arbeidsmarkedet gjennomgår store endringer, og kravene til formell kompetanse har aldri vært høyere. Disse endringer reduserer flyktningens mulighet for å få jobb og dermed bli økonomisk selvstendig.
La meg peke på tre strukturelle faktorer som stenger flyktningene ute:
1. Tradisjonell industri er i tilbakegang
På 70-tallet kunne pakistanske arbeidsinnvandrere gå rett i jobb når de kom til landet. Dette til tross for at mange var analfabeter. De fant sin plass i tradisjonelle produksjonsbedrifter, som gjerne var bemannet av folk med lav formell kompetanse.
Dagens flyktninger har ikke denne muligheten, rett og slett fordi de fleste arbeidsplasser av denne type er forsvunnet. Bedrifter som driver en arbeidsintensiv produksjon flytter virksomheten fra Norge og til lavkostland. De industriarbeidsplassene som blir tilbake er de teknologisk krevende, der de ansatte minst har en fagutdanning.
2. Offentlig sektor ansetter ikke flyktninger
Kommunale institusjoner holder det gående på sparebluss. Det er ikke mangel på arbeidsoppgaver, men det er ikke økonomi til å ansette folk som kan utføre oppgavene. Den kommunale fattigdommen gjør at arbeidsplasser forsvinner når kommunene anses som bedrifter som skal drive kostnadseffektivt. Vekk med alt overflødig, alt som ikke er lovpålagt er luksus som man må klare seg uten. De ufaglærte som bemanner kommunale assistentstillinger lever utrygt.
I dag ser vi at det offentlige i stor grad faller bort som mulig arbeidsgiver for grupper som ikke har videregående- eller høyskoleutdanning. Der det for noen år siden kunne være jobb for en ufaglært, er det nå stengte dører. Kompetansekrav stenger flyktningene ute.
3. Servicesektoren – deltid og profesjonalisering
Andelen sysselsatte i servicesektoren er økende. Men hvilke typer jobber er dette, og hvem bemanner disse? Svært mange av stillingene er deltidsstillinger som arbeidsgiver helst bemanner med skoleelever og studenter. Disse er fornøyd med 10-15 timers jobb pr. uke. De er arbeidsgiverens drøm: Unge og friske og fleksible mht. arbeidstid, de er uorganiserte og er fornøyd med minste tarifflønn. Denne type arbeidskraft dominerer nå i butikk- og deler av hotell- og restaurantbransjen. For voksne arbeidstakere, med behov for full jobb og en lønn å leve av, er det vanskelig å få innpass.
Samtidig gjennomgår servicesektoren en profesjonalisering. Tydeligst
kommer dette til uttrykk innenfor renhold. Renhold er i dag et fag med
læreplan og eget fagbrev. Den gamle «vaskekonen» med bøtte og langkost er
ute. Moderne renhold utføres etter kvalitetssikringsprinsipper, og inngår
som en del av HMS arbeidet. Dette fordrer at renholdere kan ta imot
opplæring som sikrer kunnskap om moderne renholdsmetoder, inneklima,
kjemikalier osv. Selv om renholdssektoren har behov for arbeidskraft, er det
ikke nødvendigvis nok med lyst og pågangsmot for å få innpass. Slik er deler
av servicesektoren i dag lik andre bransjer, kravet til kunnskap og
kompetanse er økende.
Hva gjør vi nå? For å få flest mulig av flyktningbefolkningen over i lønnet arbeid er det helt nødvendig å ta noen nye grep. Hvordan skal en flyktning med 5 års grunnskole kunne kvalifiseres slik at han får innpass på arbeidsmarkedet? Alle som har drevet med opplæring av flyktninger vet at det er personens skolebakgrunn fra hjemlandet som er avgjørende for om vedkommende klarer å tilegne seg norsk eller ikke. Mange av disse består aldri den avsluttende norskprøven, og har ikke mulighet for å gjennomføre et ordinært utdanningsløp.
En opplæringsmodell som har vist seg å fungere er kombinasjoner av grunnopplæring i norsk, og tilrettelagt praktisk og teoretisk fagopplæring. Denne modellen krever imidlertid et samarbeid mellom ulike forvaltningsnivåer på kommunalt- (norskopplæring), fylkeskommunalt- (fagopplæring) og statlig (Aetat) nivå. Denne modellen ivaretar flyktningenes behov for norskopplæring og fagopplæring, og har hatt den koblingen til næringslivet som er nødvendig for at disse arbeidssøkerne skal nå ut til arbeidsgiverne.
Det må derfor etableres nye arenaer for opplæring for å møte det spesielle behovet som store deler av flyktninggruppen har. Disse arenaene befinner seg i grenseland mellom dagens utdanningssystem og arbeidsliv, og krever pedagogiske metoder tilpasset målgruppen.
Det er det samme arbeidsmarked flyktningen skal forholde seg til, som det de andre ledige konkurrerer på. Til syvende og sist er det arbeidsgiveren som bestemmer hvem han vil ansette. I år skal Norge ta imot vel 1000 kvoteflyktninger gjennom FN-systemet. Det er ikke riktig ovenfor flyktningen å innvilge ham opphold, samtidig som terskelen inn i det ordinære arbeidslivet i praksis stenger de fleste ute.
Det må opprettes en ny type stillinger i offentlig regi der flyktninger (og andre som har behov for det) kan være i lønnet arbeid. Dette bør være en stillingskategori for personer som ikke kan konkurrere på det ordinære arbeidsmarkedet, enten pga manglende kvalifikasjoner, eller fordi de ikke kan yte på et nivå som kreves på det ordinære arbeidsmarkedet. Til disse stillingene kan det knyttes opplæringsansvarlige, slik at det arbeid som utføres kan kvalifisere til det ordinære arbeidsmarkedet på sikt.
Uten nye virkemidler er sjansen overhengende for at store deler av flyktninggruppen aldri vil få noe varig innpass på arbeidsmarkedet.
Søk i skattelistene Topplister
3 mest leste artikler »
-
Uhell etter feiltrykk
Lemmen gikk opp mens bil kjørte om bord. To personer sendt til lege.
-
Skilles i Stavanger Aftenblad
Det er ikke lenger bare fødsler, bryllup og dødsfall som havner i avisen.
-
Slått med stokk
Kiosk-ansatt slått i hodet med trestokker. Politiet sjekker overvåkningsvideo.
Siste lokalt
-
Fotballag overmannet biltyv
Et helt fotballag måtte til for å overmanne biltyven.
-
Trafikkulykke på E39
To biler kolliderte på E39 i Os kommune. - Speilglatte veier, sier veivesenet.
-
Skrikende behov for bussjåfører
Norge trenger 2000 bussjåfører hvert år, men i fjor klarte bare 135 å ta lappen. Sjekk hvorfor. 2
-
Overlevde en time i motoren
Nei, det var ikke bremsene som hylte på bilen. Det var katten Kenny.
-
- Vi er fire promille av kina
- Hadde vi vært alkohol, hadde vi drept dem. Se Tidig-klipp!
På forsiden nå
- 19:41 Trafikkulykke på E39
- 18:57 Skrikende behov for bussjåfører
- 18:57 Forvirret vær også i morgen
- 17:58 Alle kampene i eliteserien
- 17:54 Ny jubeldag for Bjørgen og Norge
- 15:35 - Kommer til å score en del
- 15:19 Overlevde en time i motoren
- 15:00 Måtte amputere etter fyllekrasj
- 13:51 Skilles i Stavanger Aftenblad
- 13:34 Ekstra etasje gav ny standard
