Virkeligheten etter Clear Channel

Mandag vedtok bystyret å kansellere hele anbudskonkurransen om byromsmøbler. Med det sa bystyret nei takk til 300 mill. kroner: 100 mill. skulle investeres i buss-skur, terminaler, sykkelstasjoner og toaletter, og 200 mill. til vedlikehold. Avtalen med Clear Channel ville ført til at byrommet ble rustet opp og vedlikeholdt på en helt annen måte enn i dag. I Stavanger har man en dårligere avtale enn den Bergen ville fått. Ledende Ap-politikere i Stavanger skryter av avtalen sin, og er hoderystende til Bergens holdning.

Det paradoksale var at det var byrådspartiene KrF og Venstre som til slutt torpederte sitt eget byråds innstilling. Det er ikke lett for Frp å forholde seg til denne vinglingen fra det som skal være samarbeidspartnere. Når en byråd fra KrF har arbeidet grundig gjennom saken og legger frem innstilling for bystyret, skulle man tro at KrFs bystyregruppe så det som en oppgave å bidra til å lose saken gjennom i bystyret, fremfor å torpedere den. Det paradoksale er også at det var et byråd med Ap, Sp, Venstre og KrF som startet hele anbudsprosessen. Denne prosessen har nå pågått i over fire år. Når hele prosessen er gjennomført og avgjørelse skal tas, finner de samme partier plutselig ut at de er imot hele prinsippet om å legge reklamefinansiering ut på anbud. SV hevdet endog i bystyret at det var «folkemakt som hadde seiret over kapitalmakt». I andre viktige saker - som f.eks. bomstasjoner og bybane - har de samme «demokratiske» partier konsekvent stemt mot folkeavstemning, tross stort flertall mot bybanen på meningsmålinger. Der betydde åpenbart «folkemakten» ingenting.

Frp foreslo utsettelse av saken, men fikk ikke flertall for det. Vi mente det var viktig å kartlegge konsekvensene av å kansellere hele konkurransen. Flertallet hadde imidlertid ikke tid til å vente. I BT 26.10. ser vi resultatet av hastverket: Nå er det ingen som har noen løsning på hvordan byen skal få den etterlengtede opprustning. Kulturlivet - som kjempet mot avtalen - toer sine hender og sier det er kommunens ansvar. Næringslivet vil ikke ha noe med dette å gjøre, etter måten saken ble håndtert på. Kommunen har ingen penger, og byrådet har ingen plan B. Ingen tar ansvar og ingen vil yte noe. Resultatet blir at ingenting blir gjort, og byrommet fortsetter å forfalle. Fra nyttår er det ingen toaletter på Torget og buss-skurene er allerede svært forfalne.

Ansvaret for å komme opp med en løsning ligger helt og holdent på de partier som gikk mot Clear Channel-avtalen. Hvor vil de kutte for å kompensere for de 300 millionene de sa nei til? I skolene? Eldreomsorgen? Sosialtjenestene? Kulturlivet? Forhåpentligvis vil virkeligheten til slutt også innhente disse partiene når budsjettprosessen starter for alvor. Da er det imidlertid for sent.


Torkil Åmland,nestleder Bergen Frp