Storbergets demokrati

VI VIL GJERNE begrunne hvorfor Den internasjonale juristkommisjon og Advokatforeningens menneskerettighetsutvalg er blant dem som har takket nei til invitasjonen. Spørsmålet om EUs datalagringsdirektiv skal innføres i Norge har nettopp vært på høring. Regjeringen vil innføre tvangsregistrering og -lagring av alle våre forbindelser og bevegelser ved bruk av telefon, e-post m.v.

Den lagrede informasjonen skal kunne brukes i etterforskningen av et bredt spekter av forbrytelser. Datalagring kalles det altså, litt nøytralt, når staten vil ha lagret alt om hvem vi omgås når, hvor og hvordan, i vår elektroniske hverdag.

I DAG HAR VI selv kontroll over disse opplysningene. Teleselskapene kan bare lagre slikt med vårt samtykke, og de må slette opplysningene så snart begrunnelsen for samtykket opphører. Men er det greit at staten pålegger lagring av alt dette, utelukkende med tanke på at det kan bli nyttig som bevis i en fremtidig straffesak?

Justisministeren mener det. For som det resonneres i departementets eget høringsnotat: Det kan jo ikke være slik at det beror på «tilfeldigheter» om vi har lagret informasjon om alle våre private forbindelser og bevegelser når staten kommer på inspeksjon. Vi mener at folk har krav på å få vite om det er grenser for hvor langt man er villig til å gå på veien mot overvåkingssamfunnet. Foreløpig har vi hørt lite om det.

Som ledd i en demokratisk prosess... er opplegget for «høringsseminaret» uakseptabelt

RIKSADVOKATEN vil ikke omtale regjeringens forslag som tvangslagring, han vil kalle det «utsatt sletteplikt». Hvor ble det av den omstridte plikten til å lagre? Orwell kalte slikt «nytale». Politiets fellesforbund mener at tvangslagring er avgjørende bl.a. for at vi skal kunne bevise vår uskyld, dersom vi i fremtiden blir uriktig mistenkt i en straffesak. Uskyldspresumpsjonen passer tydeligvis ikke inn i politiets nye verdensbilde.

Ifølge Kripos må tvangsregistrering av vår e-kommunikasjon til for at politiet skal ha samme vilkår som i «den virkelige verden». Hvilket register over alles forbindelser og bevegelser i den «virkelige verden», som det siktes til her, er vi usikre på.

PST UTLØSER alarmen: Norge blir «frihavn» for terrorister hvis ikke alle tvinges til å gjøre kartlegging av sin privatkommunikasjon klart for inspeksjon. Tenkes det på «frihavnen» Tyskland, hvor forfatningsdomstolen i mars kjente tilsvarende lagring grunnlovsstridig og beordret umiddelbar sletting av alle registrene?

Slik argumenteres det når man strever etter å ta fokus bort fra den ubehagelige sannhet at datalagringsdirektivet vil bringe oss til et nytt nivå når det gjelder intensitet av overvåking av befolkningen. Man bryter prinsipielle grenser og direktivet vil således ha stor betydning for rettsstaten og våre grunnleggende, demokratiske friheter. Derfor har flertallet av høringsuttalelsene fra det sivile samfunn advart mot innføringen av datalagringsdirektivet.

ADVOKATFORENINGEN og Den internasjonale juristkommisjon har som uavhengige, juridiske faginstanser pekt på det brudd med normale rettsstatsprinsipper direktivet innebærer. Begge instanser har vist hvordan direktivet griper inn i retten til privatliv og kommunikasjonsfrihet, på måter som med stor sannsynlighet vil føre til krenkelser av disse grunnleggende menneskerettighetene.

Alt dette er visst av mindre interesse for justisministeren. Han har nemlig invitert til «høringsseminar» i dag, hvor det utelukkende er han selv, Riksadvokaten, samt representanter for PST, Kripos, Politidirektoratet og Nasjonalt statsadvokatembete som, med pressen til stede, får gjenta og utdype sine høringsuttalelser fra podiet.

ØVRIGE CA. 100 høringsinstanser skal avspises med en plass i salen, hvorfra det eventuelt kan bes om ordet til spørsmål. Men bare etter at Storberget, politi og påtalemyndighet har fått gjennomføre en eksklusiv ekstraomgang i høringsrunden – uten brysom motstand fra uavhengige, sivile faginstanser.

Slik opptrer ikke en justisminister som har gode argumenter. Og slik skapes ikke en åpen og opplyst debatt. Som ledd i en demokratisk prosess om prinsipielle samfunnsspørsmål er opplegget for «høringsseminaret» uakseptabelt. Vi møter mer enn gjerne Storberget til debatt, men ikke på premisser som i realiteten gjør den til en pressekonferanse for statens syn. Vi har derfor takket nei til å delta i dag.