I en interessant kronikk i Bergens Tidende 4.februar tar prosjektleder ved Universitetet i Bergen (UiB), Harald Åge Sæthre, opp noen viktige sider ved ungdommers utdanningsvalg og hvorfor de velger bort realfagene. Konklusjonen er at det er problematisk å rekruttere ungdom i den vestlige verden til å studere realfag - og særlig ungdom i Norge.
Hva skal til for å øke søkningen til realfag? Er det så enkelt som bare å si at «dersom man arbeider hardt nok og er motivert, så kan alle studere realfag?» Jeg tror nok det må jobbes litt mer systematisk og målrettet fra samfunnets side hvis vi skal få flere til å velge yrker der fag som kjemi, biologi, fysikk, matematikk eller teknologi utgjør basiskunnskapen - særlig hvis vi skal få flere jenter til å velge utradisjonelt.
Norge har kanskje Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarked og utdanningssystem, selv om vi i årtier har lansert den ene kampanjen etter den andre for å rette på denne situasjonen. Heldigvis ser vi nå noen tegn som tyder på at bildet er i ferd med å endre seg.
Jeg deler Sæthres oppfatning av hvordan jenter oppfatter de maskuline realfagene, og hvor viktig det er med kvinnelige rollemodeller. Arbeidet som UiB har satt i gang på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet er svært positivt. Det er viktig å ta vare på de sosiale behovene studentene har, ikke bare fokusere på fag og resultater. Denne satsingen har nettopp ført til en større kvinneandel innen realfag, høyere gjennomføringsgrad og bedre resultater, særlig for de kvinnelige studentene.
Ved Bergen Katedralskole har 50 % av årets førsteklassinger valgt realfagsfordypning til neste år, og 82 % valgt 2MX eller 2MZ (valgfri matematikk i 2.klasse). Noe av forklaringen kan nok skyldes at vi dette skoleåret har hatt fritt skolevalg i Hordaland, men det er langt fra hele forklaringen. Skolen har også en internasjonal linje (IB) hvor svært mange elever velger matematikk på høyeste nivå.
Det er verdt å merke seg at skolen har mange kvinnelige realfagslærere, som hele tiden er opptatt av å utvikle nye metoder og redskaper for å fremme interesse og motivasjon for naturfagene, særlig hos jenter. Opplæringen skal tilpasses den enkelte elev. Skal samfunnet få mest mulig ut av talentene til våre elever, må også de flinkeste få mulighet til å utvikle seg.
Lærerne og skolen har satt i verk flere tiltak som virker i samme retning:
Matematikk er et satsingsområde i skolens virksomhetsplan.
Jenter blir viet mer oppmerksomhet.
Utstrakt samarbeid mellom lærerne og utprøving av nye metoder.
Det er laget informasjon om matematikk og kvinner.
Det settes inn ekstra ressurser for å tette hull elevene har («hullstopping»).
Julefysikk. En halv dag brukes til å demonstrere forsøk for hele skolen samtidig med at vi koser oss med julegløgg og pepperkaker.
Forsøk med forskerklasse.
Selv om ressurser til kompetanseheving for lærerne er for små, ønsker skolen å prioritere dette viktige området.
MINERVA, et statlig utviklingsprosjekt rettet mot jenter og matematikk, har bidratt til at i faget 3MX i inneværende skoleår går det 26 jenter og 15 gutter ved vår skole. Det er første gang at dette faget har flest jenter! I 2MX i år har vi 36 jenter og 22 gutter.
Dette langsiktige og kompetente arbeidet har gitt resultater, noe som tallene over skulle tyde på. Det er derfor tankevekkende at verken Utdanningsdirektoratet eller fylkeskommuner har vist nevneverdig interesse for dette prosjektet, sett på bakgrunn av at resultatene nå begynner å komme.
Det er et samfunnsansvar, som Sæthre påpeker i sin kronikk, å sørge for at landet får godt kvalifisert arbeidskraft, også innenfor yrker som krever en realfaglig bakgrunn. Den videregående opplæringen og høyere utdanning må sammen med næringslivet samarbeide for å motivere ungdom til å gjøre de riktige valg og for å gi opplæring av god kvalitet. Det er bare gjennom en tett dialog mellom utdanningsinstitusjoner og næringsliv vi kan nå målet om å få en større del av ungdommen til å velge realfag.
Politikerne spiller en avgjørende rolle for hvilken retning samfunnet skal gå i, i alle fall burde de det. Når det gjelder satsing på videregående opplæring, så vil politikerne alltid stå i et dilemma. Skal de ta hensyn til ungdommens primære ønsker, som gjerne er sterkt påvirket av trender og moter, eller skal samfunnets behov for kvalifisert arbeidskraft innenfor spesielle områder veie tyngst?
Det er selvsagt uhyre komplisert å spå om hvilke yrker vi vil ha i fremtiden. Det er nok å minne om at på begynnelsen av 60-tallet var alle kompetansemiljøer i Europa enige om at det ikke fantes en dråpe olje på norsk sokkel i Nordsjøen! I dag vet vi svaret.
Jeg vil likevel hevde at politikerne må ha mot til å ville styre samfunnsutviklingen, slik at utdanningsinstitusjonene kan levere godt kvalifiserte kandidater til de yrkene vi trenger for å opprettholde vårt velferdssamfunn. Det er ikke nok bare å forvalte det som er populært i tiden - jf. tidligere debatt i BT om oppretting av noen opplæringstilbud på bekostning av andre.
For øvrig mener jeg at i vår globale verden må også realister lære seg fremmedspråk, men det er en annen debatt.
Av Hans Peder Vibe,rektor Bergen Katedralskole
KOMMENTARER Våre regler