Med stigende uro leste jeg psykologispesialist Espen Idås' kronikk i BT forleden. La meg med en gang slå fast at jeg ikke er spesialist i noe som helst vedrørende ADHD, men at jeg daglig i vel 20 år opplever lidelsen på sinn og kropp gjennom meget nær familietilknytning.
Publisert: Oppdatert:
Idås stiger ut av skyggen fra NRKs Brennpunkt hvor ADHD og medisinering av lidelsen hos barn var tema. Der ble den person som kanskje har gjort mest her i landet for å fremme ADHD barns livskvalitet, Gerd Strand, leder for Nasjonalt kompetansesenter for ADHD ved Ullevål universitetssykehus HF, med journalistisk kløkt stilt i dårlig lys som følge av programleder og intervjuers forutinntatthet: Konsumet av ADHD medisinering går rett til himmels, og det må være farlig!
Denne tankerekken er det psykologispesialist Espen Idås henger seg på. Og dessverre begår Idås nok et overtramp ved at han legger altfor stor vekt på barnets oppvekstmiljø som årsak til konsentrasjonsproblemer og hyperaktivitet. For de barn som vitterlig lider av ADHD er familien neppe årsak til diagnosen. De barn som opplever omsorgssvikt, håper jeg inderlig blir fanget opp av hjelpeapparatet.
Det er altså etter Idås' mening familien som har «skylden» for ADHD-barns atferd. Denne holdning gjennomsyrer hele Idås' kronikk og må oppleves som stigmatiserende og belastende for de familier som har barn med ADHD - «man må heller se barnets oppførsel som en selvbeskyttende reaksjon på miljøet som omgir det», skriver han. Ja, hadde det bare vært så vel, så kunne man fjernet disse barna fra familien sin og, vips, så var de friske igjen! Intet hadde vært bedre, men slik er nå engang ikke virkeligheten. Det burde en som selv hevder å være psykologispesialist vite.
Min mangeårige erfaring som meget nært familiemedlem er at nåløyet for å få ADHD-medisin er vanskelig å komme gjennom, men at når det først er gjort er resultatet svært, svært positivt for barnet. Medisinen gir livskvalitet og mulighet til å fungere bedre i samfunnet. I stedet for å fokusere negativt og nedbrytende slik Brennpunkt og Espen Idås velger å gjøre, burde vi kanskje se på Norge som et foregangsland, også ved bruk av ADHD medisin? For meg som lever i den praktiske hverdag er resultatet rett og slett fantastisk positivt, og takk til det hjelpeapparat som virkelig hjelper!
Nathan er en 6 år gammel gutt fra Ytre Arna. Han er født, oppvokst og døpt i Norge. Han har gått 4 år i Ytre Arna Barnehage og går nå i 1. klasse på Ytre Arna barne- og ungdomsskole. Nå skal han kastes ut.
KOMMENTARER Våre regler