Når Marokko håner Raftoprisen

I nedsettende ordelag legger politiet vekt på at prisen går til «... gamle politiske fanger, ikke godt kjent internasjonalt».

I Raftostiftelsen er vi stolte over at prisen i flere tilfeller er gitt til tidligere og nåværende politiske fanger. Noen av dem er i dag blant verdens fremste symboler i kampen mot undertrykkelse og for frihet og demokrati: Jiri Hajek, Aung San Suu Kyi, Jelena Bonner og Leyla Zana.

At prisen har effekt viser ikke minst de krasse reaksjonene som flere regimer opp gjennom årene er kommet med overfor Raftostiftelsen. Prisvinnerne er kalt både forrædere og terrorister, og stiftelsens valg er ved flere anledninger karakterisert som moralsk forkastelige. Flere Raftopris-vinnere er dessuten nektet utreise for å motta prisen.

Prisen til Sidi Mohammed Daddach i 2002 var stiftelsens forsøk på å rette søkelyset på et menneske og en sak i mediesamfunnets skygge. Raftoprisen til Daddach handler om et viktig internasjonalt prinsipp - et folks rett til selvbestemmelse.

Marokko har fra første dag motarbeidet FNs arbeid med å gjennomføre en folkeavstemning i Vest-Sahara. Årsaken til Marokkos sabotasje er nærliggende nok - de frykter at de kan tape avstemningen. Så langt tyder alt på at Marokko kun vil akseptere en løsning som legger Vest-Sahara under Marokko.

Reaksjonene fra Marokko tyder på at myndighetene ergrer seg over den oppmerksomhet Raftoprisen har fått, særlig i Nord-Afrika og på den iberiske halvøy. Et hundretall nyhetsoppslag i aviser, blader, tv og radio i mer enn ti land førte til økt debatt om Marokkos okkupasjon av Vest-Sahara. Videre bidro Raftoprisen til Daddach til å styrke en internasjonal kampanje mot oljeleting utenfor kysten av Vest-Sahara. Etter et møte med Daddach i november i fjor appellerte Bondevik til norske selskaper om å holde seg unna oljeleting utenfor Vest-Sahara, i tråd med FNs klare oppfatning om at all utvinning av naturressurser i omstridte områder bør vente til konflikten er avklart. Oppmerksomheten i kampanjens kjølvann resulterte i at oljeutvinningsprosjektene ble stoppet før tiden.

Marokko ønsker å være en aktet nasjon. Det kler ikke myndighetenes selvbilde og det forsurer det internasjonale politiske klimaet landet skal virke i, om overgrep i Vest-Sahara blir trukket frem i lyset. Mange nordmenn kjenner Marokko som et solfylt ferieland med hvite badestrender og et gjestfritt folk. De blir overrasket når vi forteller dem hva som foregår i det okkuperte Vest-Sahara, Marokkos bakgård.

Stadig kommer det alarmerende meldinger fra Vest-Sahara om arrestasjoner, tortur i fengslene og politisk motiverte dommer. Kritikere av regimet får ikke pass og nektes utreise. Forfølgelsen av fredelige opposisjonelle som taler mot Marokkos overherredømme i Vest-Sahara forblir en vanærende plett på Marokkos rulleblad.

Organisasjonen Forum for sannhet og rettferdighet, hvor også Daddach er aktiv, ble forbudt 18. juni i år. Flere av dens medlemmer stilles nå for retten. Raftostiftelsen tar mål av seg å kaste lys over deres innstas, deres krav og motstandernes urett. Vi må nok påregne marokkansk vrede også i fremtiden.

Arne Liljedahl Lynngård, styreleder i Raftostiftelsen