Nathan snakkerkav bergensk, spiller fotball på Arna-Bjørnar, heier på Brann, og er som en hvilken som helst annen norsk 6 -åring. Men Nathans liv i Norge er nå over. Han og familien må reise til Etiopia, et land Nathan aldri har vært i og som foreldrene har flyktet fra.
Mitt fokus retter seg mot barn som er oppvokst i Norge og som har tilbrakt mange år her. Det oppleves som sjokkerende og uforståelig at vi har et system som gjør det fullt mulig å hive ut barn som har tilbrakt alt det vesentlige av sitt liv – kanskje hele – i Norge.
Tilsynelatende enkel forklaring
Nathans familie har vært i landet i 10 år, har jobbet og betalt skatt og er veldig godt integrert i lokalsamfunnet. Da jeg for ca 1 måned siden kunne lese i BA at de ikke hadde oppholdstillatelse og skulle kastes ut av landet kom dette som et sjokk på meg. Det at vi kjenner Nathan og familien godt gjorde det umulig for meg å bare riste på hodet som jeg vanligvis gjør i tilsvarende saker.
Behovet forå forstå hvordan denne avgjørelsen er mulig, har siden avisoppslaget ført meg inn i en ny verden. Jeg har lest forarbeider, lover, forskrifter, konvensjoner, dommer, nemndsavgjørelser i Utlendingsnemnda UNM, artikler, debatter osv som omhandler asyl. Jeg har prøvd å forstå hvordan det kan forsvares å sende et uskyldig barn til en usikker, utrygg og ukjent fremtid i et, for han, fremmed land.Forklaringen er tilsynelatende enkel. Utlendingsnemnda mener i denne saken at foreldrene ikke har krav på asyl, jfr. utlendingsloven § 28. Det er klart at asylinstituttet må håndheves slik at de som har behov for beskyttelse får det. Dette er en del av det som kalles "innvandringspolitiske hensyn", som skal beskytte asylinstituttet. Så langt er jeg med.
Drar ikke frivillig tilbake
Det finnesimidlertid unntaksbestemmelser i utlendingsloven § 38 som angir at tillatelse likevel kan gis dersom "sterke menneskelige hensyn" eller "særlig tilknytning til riket" tilsier det. De grunner som taler for å innvilge etter en slik unntaksbestemmelse, veies opp mot "innvandringspolitiske hensyn". Sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket var ikke sterke nok i foreldrenes sak. Jeg vil gjerne gjenta at de har vært 10 år i Norge, jobbet og betalt skatt.I saker somomhandler barn skal hensynet til barnets beste være et grunnleggende hensyn. Dette følger av norsk lov, menneskerettighetene, FNs barnekonvensjon og flyktningekonvensjonen som Utlendingsnemnda på alle grunnlag plikter å etterleve. I tillegg følger det av utlendingsforskriften § 8-5 at det skal legges særlig vekt på den tilknytningen barnet har opparbeidet seg til Norge. Her skal det også foretas en konkret helhetsvurdering. Det er her jeg faller av: Nathan er født og oppvokst i Norge, 1. mai har han bodd her i 7 år, han har ingen tilknytning til noe annet rike enn Norge, likevel får han avslag. Fordi innvandringspolitiske hensyn veier tyngst...I Etiopia tortureresog fengsles mennesker som tilhører samme parti som foreldrene til Nathan. De forfølges pga sitt politiske engasjement. Det var av den grunn Nathans foreldre flyktet, og det er av den grunn de ikke drar frivillig tilbake - som Norge krever at de skal. Da må jeg få spørre: Hvem av oss hadde tatt med vårt barn frivillig til en tilværelse og et liv vi har flyktet fra?Jeg jobbet for 12 år siden i en palestinsk flyktningleir i Beirut, og har følt på kroppen hvordan det er å frykte for sitt liv, og opplevd hvordan det er å leve i håpløshet. Jeg ville aldri tatt med meg mine barn og dratt frivillig fra trygge Norge til en slik tilværelse.
Uskyldige barn
Mitt budskap erat når vi har et system som lar uskyldige barn vokse opp og tilbringe så mange år i landet, så må vi ta konsekvensene av det. Vi må la barn som Nathan få fortsette sine liv her, gi ham og foreldrene oppholdstillatelse. Det handler egentlig ikke om asylpolitikk, det handler om å gi uskyldige barn en anstendig løsning.Justisdepartementet har i over ett år jobbet med en stortingsmelding som heter "Barn på flukt" som omhandler barn som er i samme situasjon som Nathan. Denne er blitt utsatt flere ganger, siste nytt er at den kommer i februar.
I Norge er deti underkant av 400 barn som har fått endelig avslag, som bor på asylmottak og som har vært i landet i 3 år eller mer. Mer enn 40 organisasjoner, deriblant Redd barna, Norsk Folkehjelp, og Selvhjelp for Innvandrere og Flyktninger har sammen jobbet for at denne stortingsmeldingen skal legge mer vekt på hensynet til barnet enn "innvandringspolitiske hensyn".Dette et svært vanskelig tema, og jeg har ikke løsningen på asylpolitikken. Men jeg har løsningen på en liten del av den: La disse uskyldige barna bli. La stortingsmeldingen "Barn på flukt" bli deres løsning.
TO NORSKE GUTTER: Nathan (th) er en 6 år gammel gutt fra Ytre Arna. Han er født, oppvokst og døpt i Norge. Han har gått 4 år i Ytre Arna Barnehage og går nå i 1. klasse på Ytre Arna barne- og ungdomsskole. Nå skal han kastes ut.
KOMMENTARER Våre regler