Kulturbyen Bergen og plakatkrigen

Den samme kommunen skriver i disse dager brev til sponsorer av «frivilligheten» der de «anmoder» at sponsorene tar inn i sine kontrakter at «kunngjøring av arrangement kun foretas på lovlige plakatområder». (BT 13. mai.)

Samferdselsetaten har hyrt inn en person på heltid som i dag går rundt og river ned ulovlig oppsatte plakater, i neste omgang blir det bøtelegging fra et «bosspoliti». Dette er en papirkrig ingen er tjent med!

Vi er helt enige i at plakater kan forsøple. Å slutte å henge over eller rive ned plakater for arrangementer som ennå ikke har funnet sted, er noe enhver plakatoppsetter kan ta innover seg. Men hvorfor skjer dette?

Her er vi ved kjerneproblemet: De altfor få lovlige plakatveggene (og hvor er disse egentlig?) har allerede en enorm pågang. I stedet for å bruke penger på å rive ned plakater, burde kommunen heller bruke penger på å sette opp plakater! Vi foreslår å opprette en kommunal plakatsentral, med hovedkvarter i Gaias gamle billettkontor vis-à-vis tidligere hovedpostbygget. Tilknyttet en plakatsentral kan vi ha et par plakatmontører, som daglig utfører én oppgave: å vedlikeholde Bergens plakatrom. Et plakatregelverk kan settes ned i samarbeid med kommunen, arrangørene og plakatsentralen, som får myndighet til å rydde opp der det trengs.

Plakatvegger er et viktig gatemøbel som innbyggere og turister tar i bruk for å gi og få informasjon, og de vil for enkelte arrangører være eneste kommunikasjonsmiddel til et bredt publikum. Plakater hører hjemme i et bymiljø, og særlig i en by som kaller seg kulturby!

KB2000 rapporterte i 2001: «48 % av det norske folk oppfatter Bergen som kulturbyen i Norge. Byen har et innholdsrikt konglomerat av skapende og utøvende kunstnere, gode festivaler, et aktivt institusjonsmiljø, pågående og uredde talenter i utvikling.» Plakater har en verdi som overgår de fleste andre måter å drive rimelig kommunikasjon på. Uten plakater vil publikum falle fra og dermed vanskeliggjøre drifting av det som nettopp gjør Bergen så spennende.

En plakatsentral kan formidle plasser, henge opp plakater og vedlikeholde plassene. Et «plakatregelverk» nedtegnes i samarbeid med kommunen, arrangører og plakatsentral. Plakatmontører sørger for at plakatvandaler får mindre spillerom. Det er en vinn-vinn situasjon: Arrangørene får nok plass i by- og bydelsbildet, politikere og næringsliv kan fortsette å skryte av kulturbyen Bergen, og byens innbyggere slipper å skli rundt i papirmølje.

For å sitere kommunen nok en gang: «Drivkreftene som har skapt nye skjæringspunkter mellom kultur og næring vil gjøre seg gjeldende i stadig større grad og etterspørselen etter opplevelse, informasjon, kultur og underholdning vil øke (...) det er et felles anliggende å tenke nye muligheter og mer ukonvensjonelt for slik å utvikle det kreative potensialet som finnes.» Vi sier bare: «Kom'an igjen!»



Av Camilla Holcroft, Geir Goosen og Adrian Mitchell