Ingen homovold i Kardemommeby?

Av Håkon Haugli
Arbeiderpartiets homonettverk

BERGENS TIDENDE setter 1. august fokus på hatkriminalitet mot homofile. Med bakgrunn i intervjuer med meg og en håndfull andre enkeltpersoner, slår artikkelen fast at homofile i Bergen bare utsettes for verbal trakassering, mens homofile i Oslo risikerer å bli slått ned på åpen gate. «Bergen er en Kardemommeby» uttaler Hordalandspolitiet.

Så enkelt er det ikke. Hatkriminalitet mot homofile er et stort problem. Det er grunn til å tro at mørketallene er store og misforståelsene mange - også i Bergen.

DE ALLER FLESTE homofile lever gode liv, uten å være mer utsatte for vold enn «folk flest», men norske og internasjonale undersøkelser viser at langt flere av oss utsettes for vold enn andelen i befolkningen for øvrig. Den svenske kriminologen Eva Tiby fant i 2004 at 23 prosent av alle homofile i Sverige hadde vært utsatt for hets eller vold.

At homofile slås ned på åpen gate, er svært alvorlig, men representerer nok en liten del av den samlede vold som rammer homofile. Det er grunn til å tro at de fleste som slår, tilhører gruppene «venner» og «familie». Når en mor slår sin lesbiske datter, tenker vi ikke på det som hatvold. Men slik vold kan også være motivert av faktorer som skam, fordommer og manglende respekt for den homofiles «annerledeshet».


JUSTISMINISTER Knut Storberget har pekt på sammenhengen mellom hatvold og forskjellsbehandlingen av homofile i lovverket. Et diskriminerende lovverk legitimerer mishagsytringer mot homofile. I motsetning til hva mange tror, er det ikke eldre mennesker som er mest fordomsfulle. Undersøkelser viser dessverre at det er ungdom som har de sterkeste fordommene mot homofile. I enkelte ungdomsmiljøer gir homofobi og vold mot homofile status. Artister som Beenie Man og Sizzla har tekster som oppfordrer til vold mot homofile. Enkelte år står det på russens knuteliste at vold mot homofil russ gir en svart fjær i lua. Da Dagbladet i fjor spurte en 16-åring om hva han ville si om bestevennen kom ut som homo, var svaret at han ville «gi ham kjeft og slå ham». Vi vet også at «homo» er at av de vanligste skjellsordene blant norske skoleelever.

Justisministeren har engasjert seg personlig i kampen mot hatvold, og justisdepartementet finansierer nå en omfangsundersøkelse av vold mot homofile. Resultatene foreligger til høsten. I 2006 registrerte det svenske Brottsförebyggande Rådet 684 anmeldelser med homofobisk motiv. Gjennom de siste årene, har Sverige sett en kraftig økning i slike lovbrudd. Bare fra 2003 til 2004 økte antallet anmeldte tilfeller av homofobiske lovbrudd med 117 prosent. Et eksempel er den svenske 15-åringen som ble brutalt drept med 23 knivstikk. En av gjerningspersonene, en 13 år gammel gutt med høyreekstreme sympatier, forklarte til politiet at han «hater homoseksuelle».

I NORGE VET vi i dag svært lite om omfanget av hatmotivert vold. Årsaken er delvis at politiet ikke har tilfredsstillende systemer for registrering av slik vold, men skyldes etter alt å dømme også at mange kvier seg for å snakke om årsaken til at de er utsatt for vold. I tillegg vet vi at mange opplever selve anmeldelsessituasjonen som vanskelig: I et rom med mange andre mennesker til stede, ovenfor en lite forståelsesfull polititjenestemann eller gjennom en luke, kan det være vanskelig å snakke åpent.

I regjering har Arbeiderpartiet prioritert arbeidet med hatkriminalitet, men fortsatt gjenstår mye: Politiet må utvikle bedre verktøy for å registrere omfanget og styrke sin kompetanse for å avdekke hatmotiv. Vi trenger målrettede tiltak overfor organiserte grupper som truer minoriteter. Vi må også se hatvold i en større sammenheng og kontinuerlig jobbe med sammenhengen mellom holdninger og handlinger. En viktig del av dette er skolenes arbeid mot fordommer, som må få høyere prioritet. Både Bergen kommune og politiet i Hordaland har en viktig jobb å gjøre.

Et overfall, er et for mye. Et samfunn som hviler på prinsippet om at alle mennesker er likeverdige, må ta hatmotivert vold alvorlig. Slik vold er angrep på kjernen i demokratiet: retten til å tenke og være annerledes.