Magazinet er for å krenke islam, men ikke kristendommen. I Danmark har det vært mye leven etter at Jyllands-Posten trykket tegninger av profeten Muhammed. Som kjent er det i strid med islam å avbilde profeten Muhammed.
Den kristne avisen Magazinet finner seg ikke i at en økende andel muslimer i Norge skal redusere ytringsfriheten, og valgte å følge eksemplet fra Jyllands-Posten. Resultatet har naturligvis vært at redaktør Vebjørn Selbekk mottok trusler, noe han villig forteller om i pressen til daglig, til tross for at saken har skapt voldsomme reaksjoner fra fundamentalistiske muslimer verden over.
I en annen artikkel er ikke Magazinet så opptatt av å verne ytringsfriheten. For Vebjørn Selbekk mener det er viktig å beholde blasfemiparagrafen og overskriften lyder slik: «KrFs grunnleggere hadde neppe kunnet forestille seg at en KrF-ledet regjering skulle foreslå å oppheve den blasfemiparagrafen som partiet ble dannet til forsvar for.»
Det blir meningsløst at ytringer muslimer oppfatter som blasfemiske skal være helt greie å fremføre (jfr. artikkelen i Magazinet), mens ytringer som kristen-fundamentalister som Vebjørn K. Selbekk oppfatter som blasfemiske, skal rammes av lovverket. Blasfemi må enten gjelde alle religioner, eller ingen. Ikke selektivt, slik Selbekk og andre i hans krets tydeligvis ønsker. Jeg er tilhenger av ytringsfrihet, selv om ytringen er blasfemisk, krenker kongehuset, eller oppfordrer til ulydighet mot lovene.
Er det slik at en karikatur av Jesus eller Muhammed eller kongen for den saks skyld faktisk undergraver den tro disse figurene representerer? Hvis en karikatur undergraver religiøse forestillinger, så undergraver religionen karikaturen. Dette innebærer at religiøse meninger som forbyr homofile, eller kvinner, faktisk også bør omfattes av lovverket og forhindres med dom. Hva med alle som undertrykkes av ulike religiøse retninger? Hva med den kristne kirkes homofile prester som lever i skam over sin legning. Blasfemiparagrafen er ment å verne menneskers tro og religionsutøvelse. Ytringsfrihet står ikke i motsetning til dette.
I vår kristne verden har vi for lengst akseptert at kristendommen faktisk er underholdning i forskjellige sammenhenger og kan gjøres til gjenstand for ironi og karikering. Retten til å bestemme hva som er blasfemi kan umulig legges i hendene på dem som mener seg krenket. Slik vil det på mange måter bli med islamistene som nå skriker seg hese og mener seg fornærmet på det groveste. De har ingen rett til annet enn å kreve sin rett. Om karikaturen er blasfemi eller ikke, er ikke deres bestemmelse. Redaktør Selbekk burde således respektere islamistenes forsøk på å hevde sin rett.
Dette er jo et tilfelle som han selv mener er blasfemi, hvis det bare var den godeste Jesus som ble karikert. Den jevne leser vil oppleve Selbekk sitt standpunkt som blasfemi, basert på hans varierende posisjon alt etter hvilken trosretning som fornærmes. Redaktøren har tydeligvis glemt sitt opphav og det som blant annet førte til dannelsen av KrF, når han nå mener at blasfemiparagrafen ikke skal gjelde for utsagn og karikaturer rettet mot andre religioner.
Faktisk fremstår Selbekk sin posisjon som et velrettet grep rundt selve reisningen til et annet politisk parti; Frp. Denne merkelige elskovsakten mellom ytterliggående kristne og høyrekrefter i norsk politikk, har vi tidligere sett i het omfavnelse. Kanskje er redaktøren bekymret for at KrFs manglende politiske oppslutning vil føre kirken ut i en ny krise, der den forhåpentligvis skilles fra den norske stat. Krampetrekninger er beskrivelsen på dette.
Det som er problemet med reaksjoner på karikaturtegninger, må også ses i et utenlandsk perspektiv. Det finnes kulturer som aldri har opplevd noe demokrati. Begreper som «grenser for ytringsfrihet» er helt ukjent.
Skal vi måtte tilpasse oss? Nei. Men det blir sært, etter de sterke reaksjonene i Danmark, at man finner det opportunt å ta inn karikaturene i en norsk kristen avis. Og det som overrasker mest er at det uttales at reaksjonene kom helt overraskende. Motivene er selvsagt helt gjennomsiktige. Men dermed er det ikke sagt at drapstrusler kan aksepteres. De som gjør det risikerer å gjøre skade på det flerkulturelle miljøet. De er således svært nyttige for Frp.
Kjell Magne Bondeviks uttalelser tyder på at viktige aktører innenfor Kristen-Norge ikke støtter opp om Magazinets publisering av Muhammed-karikaturer. Hvorfor, kan man spørre seg? En ting er at vi i den vestlige verden kan påberope oss rettet til ytringsfrihet og dermed karikere hvem som helst og hva som helst, en helt annen ting er hva vi ønsker å oppnå med slike virkemidler.
Ved å fornærme grunnleggende oppfatninger innenfor islam oppnår vi neppe noen dialog som kan kalles konstruktiv. Vi oppnår vel heller det motsatt og eksemplene på dette vises nå daglig i mediene.
Selbekk og hans nærhet til Frp synliggjør en holdning til dialogen, hvor dialogen ikke er en målsetting. De ønsker ikke å kommunisere med den islamske befolkning, og gjør som barnet; heller salt i eget sår. Bondevik har tatt en statsmanns ansvar når han fjerner seg fra Magazinet sine virkemidler og manglende evne til respekt for andre religioner.
Av Amir Payan, styremedlem Bergen SV og KIM-representant (kontaktorgan mellom innvandrere og myndigheter)
KOMMENTARER Våre regler