Hva vil det si å være norsk?

Av Rakel Hilde Magnussen

Jeg har fått et spørsmål stilt om og om igjen mange ganger, ja, faktisk hver dag. Til og med mange ganger om dagen spør de «hvor kommer du fra?» Det er nemlig veldig norsk å spørre om hvor en person kommer fra. Spesielt hvis du ikke snakker samme dialekt, eller ikke er like bleik som dem, eller ikke går i samme klærne, eller ikke tror på det samme som dem, eller rett og slett bare er deg selv og ikke som alle andre.

I andre land er de ikke så nøye med sånt, der er de hyggelige uansett. Ja, nå må du ikke misforstå. Norske mennesker er hyggelige de også, for all del. Men saken er at hvis jeg snakker med et menneske av den befolkningen som kaller seg norsk, da inneholder den samtalen mest sannsynlig et spørsmål: «Hvor kommer du fra?» Man blir av og til så paff at man ikke helt vet hva man skal si. Men etter en stund har jeg lært meg selv å svare: «Fana, så klart.» Men da bare ler de litt og sier: «Ja, men hvor kommer du egentlig fra».

Jeg svarer høflig at jeg er fra Fana, det ligger i Bergen og Bergen ligger i Norge. De smiler og gir seg ikke og sier: «Ja, men du er ikke fra Norge, du kommer fra et annet land, det kan jo til og med jeg se.» Jeg må da ofte si «Å, mener du hvor jeg er født hen. Jo, det var i India.» Og da svarer de ofte «Ja, det var det jeg visste, du var ikke fra Norge!» Etter en sånn samtale, tenker jeg: Går det an å si: Jeg ser jo at du ikke kommer fra Norge?

Og hva mener folk, hvis jeg ikke kommer fra Norge, hvor kommer jeg fra da? India, men jeg er jo bare født der og muligens laget der. Og det er ingen der som sier at ja, jeg ser jo at du er indisk. Nei, de spør ikke om sånt fordi det er typisk norsk å spørre om hvor man er fra. Men hvem som helst kan jo bli født i et land og være statsborger i et annet. Eller har ikke det noe å si?

Noen ganger tenker jeg: Kanskje det er en liste over hva som må til for å være norsk. Men hvor er denne listen? Er det noe regjeringen sitter med og plukker ut hvem som kan få komme inn i landet og kalle seg norske eller .... hvordan er dette? Eller har alle dere andre fått denne infoen om at de personene er norske og de andre som ikke var så heldige og stå på rett side av streken, de er bare innvandrere eller har fått et annet navn? Og dermed har de ikke noe de skulle ha sagt, sånn er det bare. I så fall, hva er dette andre navnet for, ja, det jeg nå er?

For jeg vil nå si at jeg er ganske norsk fordi: Jeg er norsk statsborger, jeg snakker norsk, jeg skriver norsk, jeg leser norsk, jeg går i norske klær, jeg spiser norsk mat, jeg er vokst opp i Norge og jeg jubler like mye når solen endelig er kommet til Norge, til og med på 17.mai synger jeg den norske nasjonalsangen. Men likevel kommer folk og påstår at jeg ikke egentlig kommer fra Norge.

Derfor spør jeg meg selv: Hvorfor er ikke jeg norsk? Er det fordi jeg ikke har samme hudfarge kanskje? Min er litt mørkere enn flertallets, derfor så er ikke jeg norsk? Bare så det er sagt, så gjør jeg ikke som Michael Jackson. Jeg vil heller ha den hudfargen jeg har enn å bli bleik og nesten miste nesen hver gang jeg nyser, slik som Michael Jackson.

Men er det en annen grunn? Kanskje det er fordi jeg ikke gjør de typiske norske tingene. Jeg leste i en bok som het Ola Nordmann og der stod det: «Du vet at du er norsk når du går på bussen før folk har kommet seg av. Du vet du er norsk når du drikker tran i alle de månedene det er «R» i. Du vet du er norsk når du tror at alle idrettsutøvere bruker dop unntagen norske...o.s.v.»

Da jeg var ferdig med boken var jeg nesten litt lettet over at folk ikke tror jeg er norsk. Jeg har også lurt litt på om det kan ha noe med religion å gjøre, for jeg har hørt om en mor som fikk dette spørsmålet av sin sønn: «Mamma, kan du komme på skolen vår og fortelle de andre barna forskjellen på indere og muslimer?»

Da jeg hørte dette, tenkte jeg litt over hva barnet hadde sagt, fordi det er det samme som å spørre hva forskjellen mellom en nordmann og en full mann er. Deretter fikk jeg vite at det var guttens mormor som flyttet til Norge, og det vil si at moren til gutten og gutten selv var oppvokst i Norge og de hadde fått en norsk oppdragelse begge to. Så det vil si at når jeg får unger kommer de og til å få samme spørsmål om hvor de kommer fra.

Hva skal de si da, jo: «Jeg kommer fra Norge og i Norge er det en by som heter Bergen og i Bergen der er et sted som heter Fana og i Fana der bor jeg og mamma og mamma er født i India. Derfor er jeg mørk og derfor tror du at jeg ikke er norsk.» Hvor teit hørtes ikke det ut da?

Jeg har også tenkt mye på hva en fullverdig nordmann er. Hvis vi skal gå helt inn på det være norsk, må vi gå tilbake i tid og se på slekten og se på oss selv. Og da finner vi fort ut at det ikke er mange i Norge som er kvalifisert til å kalle seg fullverdig norske.

La oss si at vi har en stor forsamling og alle reiser seg og så sier jeg at alle som har brunt hår eller mørkere skal sette seg ned og det er vel en del, også alle de som ikke har norsk som hovedmål må sette seg. Så alle de som ikke er født i Norge, og alle de som er mørk i huden kan sette seg, og deretter alle de som har noen i familien som kommer fra et annet land.

Også alle de som ikke kommer fra en gård som er langt til fjells kan sette seg. Og alle de som ikke har drukket rein kumelk kan sette seg, og alle de som ikke liker rømmegrøt kan sette seg og alle de som ikke har en hjemmestrikket genser som er i bruk kan sette seg. Alle de som har gått en kilometer etter vann kan bli stående og resten kan sette seg.

Og de som står her, hvis noen av dem har slekt som går tilbake til før svartedauden, vel da er det egentlig de som er de rette til å kalle seg fullverdig norske. Jeg vil tippe at det ikke var så mange som sto igjen der og var fullverdig norsk.

Og hva har man nettopp fått bevis på? At de fleste av befolkningen i Norge nok ikke er fullverdig norske. Og tenk hvis ingen hadde reist til Norge etter svartedauden. Da hadde det ikke vært så mange mennesker her. Og da hadde de vel heller ikke klart å bygge opp Norge. Og det kan til og med hende at ingen ville flyttet opp her heller siden ingen vil bo i et lite, fattig land der det er kaldt nesten hele tiden og vanskelig å finne mat.

Ja, så kunne det, sånn jeg ser det, rett og slett ført til slutten på nordmenn. Så jeg tror vi skal takke innvandrere og andre folk som vil bo her i Norge og heller sette fokus på å ta vare på hverandre isteden for å spørre folk hvor de kommer fra. Det blir for filosofisk rett og slett.

Disse kjente setningene «hvem er du?» og «hvor kommer verden fra?» det er og blir de store spørsmålene som ingen kan svare på. Og til slutt er vi nok ganske norske alle. For kan du si meg forskjellen mellom en nordmann og en full mann?