Bergens Tidende fortalte i går at en kurder i Bergen sitter fengslet, siktet for hvitvasking av millionbeløp. Han har vært sentral i et såkalt hawala-system, der store pengesummer har gått fra kurdere i Norge tilbake til hjemlandet. Hawala er forbudt etter norsk lov. Samtidig viser det seg at ikke bare kurdere benytter seg av hawala-tjenester:
Betalte valgfunksjonærer Afghanistan, oktober 2004. Etter årtier med invasjoner, okkupasjoner og borgerkrig skal det avholdes valg i det utarmete landet. For første gang skal landet få sin egen demokratisk valgte president.
Valget blir ansett som ekstremt viktig for den videre utviklingen i landet, og det internasjonale samfunnet har investert mye prestisje og penger i at det hele skal gå av stabelen i ordnete former.
Selve valgprosessen står under FNs beskyttelse. Det betyr blant annet at titusenvis av valgfunksjonærer over hele landet skal lønnes via FNs prosjektorganisasjon UNOPS. Pengene skal distribueres i et land uten offisielt fungerende banksystem.
Løsningen blir landets hawala-nettverk: Uoffisielle pengeformidlere som tar imot og formidler utbetalinger via et sinnrikt nettverk av kontakter.
Tok selv ut 100.000 dollar - Bare i fjor sendte UNOPS over ti millioner amerikanske dollar rundt til forskjellige hawala-dealere i Afghanistan, blant annet som lønn til valgmedarbeidere, sier en sivil norsk FN-ansatt i Afghanistan til Bergens Tidende. På grunn av FNs strenge taushetsregler ber han om å få være anonym.
Nordmannen forteller at han personlig har hentet ut 100.000 dollar i kontanter hos en hawala-mann i byen der han er stasjonert. Pengene var sendt fra hovedkontoret i Kabul, og skulle brukes lokalt.
- Selvfølgelig hadde det vært enklere hvis folk hadde bankkontoer, men det har jo ikke folk her, sier FN-mannen.
«Praktisk og effektivt» Hans historie understøttes av en rapport utgitt av Verdensbanken høsten 2003: «The Money Exchange Dealers of Kabul». Der anslås hawala-overføringene fra ikke-statlige hjelpeorganisasjoner (NGO-er) i Afghanistan til minst 200 millioner amerikanske dollar etter at Taliban-regimet falt.
«De fleste internasjonale hjelpeorganisasjonene som opererer i Afghanistan bruker hawalaer til å flytte penger inn i og rundt i landet», heter det i rapporten.
Hawala-nettverket blir beskrevet som «velorganisert, praktisk og kostnadseffektivt».
Hawala-mennene utfører både nasjonale og internasjonale transaksjoner, og har representanter i praktisk talt alle afghanske landsbyer.
Gebyrene for en transaksjon er en til to prosent av totalsummen. Systemet blir beskrevet som svært pålitelig, og er regulert av en rekke uskrevne regler som blir strengt fulgt.
Kan misbrukes Samtidig blir det i rapporten ikke lagt skjul på at hawala er velegnet også for å kamuflere overføringer av illegale penger: Mulighetene for offentlig innsyn og kontroll er praktisk talt fraværende, og bokføringen oppfyller på ingen måte kravene til vanlig, vestlig bankvirksomhet. Forfatteren av rapporten har ikke funnet håndfaste beviser for at hawala-systemene blir misbrukt, men holder alle muligheter åpne.
Det advares uansett mot kun å se på mulighetene for misbruk dersom internasjonale regler om hawala-virksomhet skal utformes. Det bør tas nøye hensyn til hvilket økonomisk utviklingstrinn de forskjellige landene er i, heter det.
Noen av oss vokste opp hos biologiske foreldre som behandlet egne barn grusomt. Er det ikke på tide at også vi blir sett? Hvem skal gi <i>oss</i> erstatning?
KOMMENTARER Våre regler