Det var en alvorlig krise i Niger

Av Johanne Sekkenes, sykepleier, stedlig representant for Leger Uten Grenser i Niger 2005

ESTHER GARVI PÅSTÅR i sin kronikk i BT 29.04. at Leger Uten Grenser i 2005 sa at underernæringen i landet ikke var verre dette året enn tidligere år. Dette har Leger Uten Grenser aldri hevdet.

Det var en omfattende ernæringskrise i deler av Niger som hovedsakelig rammet de mest sårbare, barn under fem år. Situasjonen var verre enn året før. Organisasjonen behandlet over 63.000 alvorlig underernærte barn i landet i 2005. Det var Leger Uten Grensers klart største ernæringsprosjekt noensinne.

VI STARTET PROSJEKTET vårt i Maradi-provinsen i 2001. Selv om ernæringssituasjonen i dette området er kronisk dårlig, ble det tidlig klart at året 2005 var spesielt ille. Allerede i februar la Leger Uten Grenser inn tre ganger så mange underernærte barn som til samme tid i 2004. Ved årets slutt hadde organisasjonen behandlet fire ganger så mange underernærte barn som årene før i Maradi-provinsen.

I en ernæringsundersøkelse i mars 2005 blant 1500 familier i Maradi- og Tahoua-provinsene, fant organisasjonen at 19,3 prosent av barna under fem år i Maradi var akutt underernærte. For Tahoua var tallet 19,5 prosent. For barn under 2 ½ år - som er mest sårbare - var tallene 28,5 prosent i Maradi og 28,2 prosent i Tahoua. Alt over 15 prosent regnes som en ernæringskrise.

INNHØSTINGEN VAR DÅRLIG og prisene steg, men det fantes mat på markedene. Likevel er tallene fra Leger Uten Grensers behandlingssentre krystallklare: Denne krisen var svært alvorlig, selv om den ikke var synlig overalt med de vanlige indikatorene for matvaresikkerhet og ernæring. Våre undersøkelser viser også at visse landsbyer og befolkningsgrupper ble rammet hardt, mens andre klarte seg bedre.

Esther Garvi skriver også i sin kronikk at Leger Uten Grensers meldinger fra Niger i 2005 førte til akutt nødhjelp som var skadelig for landet. Leger Uten Grenser jobbet hardt for å mobilisere til økt internasjonal innsats. Allerede i april 2005 slo vi alarm gjennom pressemeldinger om situasjonen og ba om matvarehjelp fra det internasjonale samfunn.

I MAI oppfordret organisasjonen internasjonale medier om å dekke krisen i Niger, da reaksjonen fra det internasjonale samfunnet var altfor treg. Vår erfaring tilsier at medieoppmerksomhet ofte er avgjørende for å få flere aktører på banen.

Det var en desperat situasjon i Niger i 2005, som krevde drastiske tiltak for å redde liv. Derfor gikk Leger Uten Grenser i bresjen for gratis matvarehjelp til de fattigste i de rammede områdene. Leger Uten Grenser tok til orde for at flere andre tiltak også måtte utføres umiddelbart: Gratis helsetjenester for barn under fem år og mobilisering fra andre nødhjelpsorganisasjoner.

NIGER LIDER AV kronisk underernæring som krever langsiktige tiltak. Men dette skal ikke gå på bekostning av at liv går unødvendig tapt på veien til en mer permanent løsning. Slik prioriterte vi i 2005 og det vil vi fortsette med så lenge det er behov for det.

Garvi skriver at døende barn er god markedsføring, og det kan synes som hun mener at Leger Uten Grenser benyttet seg av dette. Leger Uten Grenser gikk ut med informasjon om ernæringskrisen i landet for å få flere aktører på banen, da krisen var for stor for Leger Uten Grenser å håndtere alene.

Det ble ikke satt i gang noen kampanje for å samle inn øremerkede midler til ernæringskrisen i Niger. Ester Garvis påstand om vår markedsføring faller på sin egen urimelighet.

AT ESTER GARVI hevder at det ikke var en alvorlig ernæringssituasjon i landet i 2005 får stå for hennes egen regning. Leger Uten Grenser gjennomførte sin største ernæringsoperasjon noensinne i Niger i 2005 og vi behandlet over 63.000 barn for underernæring. Det er et faktum som ikke kan overses.