Av Øystein Hauge, kunstkritiker
KAN KUNSTEN PÅVIRKE politikken? Kunsthøyskolestipendiat Tone Hansen fortsetter å stille spørsmål ved gamle sannheter i sitt debattinnlegg den 29.09.
Jeg mener vel fortsatt at ja, det kan den, men at denne muligheten nå trues fra flere hold. Et enkelt eksempel: I 1965 stilte Kjartan Slettemark ut sitt materialbilde «Av rapport fra Vietnam. Barn overskylles av brennende napalm. Deres hud brennes til svarte sår og de dør» i UKS (Unge Kunstneres Samfund) sitt faste monter utenfor Stortinget. Bildet ble økset i stykker av sinte menn fra Unge Høyre, og diskusjonene begynte å bølge, for og imot amerikanernes rolle i Vietnam, for og imot modernistisk kunst, for og imot politisk kunst, for og imot krenking av USAs flagg.
Uansett bildets iboende kunstneriske kvaliteter. Det fungerte som brennpunkt for engasjement på mange plan. Eller for å si det med Platon: Kunstneren satte sinnene i bevegelse.
DEBATTEN RUNDT tegningen av Muhammed som rundkjøringshund har for lengst forlatt kunsten og handler nå om multikulturalisme og kunsten å integrere. Om retten til ikke å akseptere «de andres» verdier, men likevel tåle å leve sammen med dem.
Dette har Tone Hansen problemer med. Hun etterlyser en overordnet plan for kunstnerisk arbeid. En plan som alle bør følge. Hvis jeg forstår henne rett, så skal dette hjelpe kunstneren å «holde fokus» og beskytte verket mot «effektenes sterke egenkraft».
PÅ MANGE MÅTER speiler denne ordbruken et traume som gjennomsyrer hele integrasjonsdiskusjonen. Hvis alle gir avkall på de villeste sidene ved egne tradisjoner og skroter det mest outrerte av religiøse kjerneverdier, så, om ikke annet, vet vi i alle fall hvor vi har hverandre.
«Kanskje må kunstinstitusjonen avmystifiseres for å gjøres allment attraktiv?» spør Tone Hansen som selv lønnes av en institusjon hvor det ypperste målet synes å være å innrullere kunsten i den allmenne sivilisasjonsprosessen. For avmystifisering handler ikke primært om å skape bedre kunst, men om å sivilisere, det vil si temme den. Kultur kan unnværes, men kunst vil vi ha, og kunstnere - så lenge de sitter stille og lærer seg å lese uten å bevege leppene.
KOMMENTARER Våre regler