- Hawala: Billigere og bedre

Andvig er økonom, og har blant annet forsket på korrupsjon, barnearbeid og internasjonal kriminalitet ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt (NUPI).

- Hva er egentlig hawala?

- Det er systemer innrettet for å overføre penger langt ut i bushen, for å si det enkelt - altså til steder der det ikke finnes et normalt fungerende bankvesen. Hawala har eksistert nærmest siden tidenes morgen, og bygger på familie- og vennskapsbånd som går på tvers av landegrensene.

- Hvordan fungerer det i praksis?

- En kontaktperson tar imot pengene fra den som vil ha summen overført. Som regel er det snakk om mindre enkeltbeløp som skal hjem til familien. Kontakten har så sine folk i det aktuelle landet, som sørger for at pengene raskt blir utbetalt til riktig person. De faktiske pengeoverføringene skjer elektronisk, der større beløp blir samlet sammen og overført mellom landene.

- Blir hawala drevet som forretning, eller er det snakk om rene vennetjenester?

- Det blir i stor grad drevet som forretning, og en del av nettverkene er store. Det kan til sammen være snakk om betydelige millionbeløp som blir overført i løpet av et år. Mitt inntrykk er at hawala-fenomenet har økt i takt med migrasjonen, fordi behovet er blitt større. Hawala er langt billigere å bruke enn pengeoverføringssystemer som Western Union eller American Express.

- Hvor pålitelig er systemet?

- Det blir regnet som svært pålitelig, langt mer pålitelig enn å overføre penger via et korrupt banksystem. Det finnes internasjonale hawala-nettverk både for Somalia, Irak, Kina og India. Jeg vil også tro det samme gjelder for Pakistan og Afghanistan.

- Hvorfor er det dukket opp så mange hawala-saker i Norge i det siste?

- Jeg tror det henger sammen med at hawala er blitt koblet opp mot terrorvirksomhet; at disse systemene også kan brukes til å finansiere kriminalitet. Etter 11. september ble det en veldig fokus på dette. Men hawala hadde eksistert i mange år, og var et velkjent fenomen også i Norge. Det er riktig at systemene kan brukes til å formidle svarte penger. Men det er ikke et dominerende trekk. Vi vet at terroristene 11. september 2001 brukte en vanlig internasjonal forretningsbank til deler av finansieringen. Det er ingen som foreslår å legge ned hele banken av den grunn.

- Hvordan kan det være mulig å få bedre kontroll med denne pengestrømmen

- Jeg mener også slik bankvirksomhet må kunne tilpasses norsk lov, slik at myndighetene får den nødvendige oversikten. Også innen hawala brukes det skriftlig dokumentasjon som viser hvem som har betalt inn, hvor mye som er betalt og hvem som skal ha pengene.

Kanskje må også norsk lov tilpasses; uansett mener jeg det feil å prøve å utrydde hawala-systemene fullstendig. Den internasjonale kapitalflyten er allerede liberalisert. Kun overføringer over 50.000 kroner er registreringspliktige - de aller fleste enkeltbeløpene som går inn i hawala-nettverkene er mindre enn dette.

- Hvorfor vil det være så ille å sette en stopper for hawala-virksomheten?

- For å ta Somalia som et eksempel: Pengeoverføringer fra landsmenn i utlandet er den viktigste inntektskilden for økonomien der - mye viktigere enn den utviklingshjelpen landet får, for eksempel. Vanlig somaliske emigranter sparer sammen det de greier for å hjelpe familien hjemme. Slik er det også i mange andre land. De er rett og slett helt avhengige av disse pengene. Og her spiller hawala-nettverkene en avgjørende rolle.