Kommunen er nå i ferd med å ferdigstille gang- og sykkelveien som går langs Osbanetraseen fra Nesttun til Kalandseid. Veien har blitt bygget i ulike etapper. I disse dager blir delstrekningen på Hamre ferdig. Da gjenstår bare det siste strekket frem til Osvegen. Dermed er det sammenhengende gang- og sykkelvei langs sørsiden av Kalandsvatnet - og hele veien fra Danmarksplass til Os.
På den korte strekningen som er bygget på Hamre, er det satt opp tre nye bommer. Fra før finnes det bommer ved hver private utkjørsel som krysser gang- og sykkelveien. Dermed finnes det 14 bommer på den vel to kilometer lange veien.
– Man finner like mange bommer på hele strekningen fra Fana til sentrum. På sykkelstien langs Osvegen er det ikke en eneste bom. Skulle man hatt bommer ved alle utkjørsler som krysser sykkel-veier, måtte man hatt tusenvis av bommer i Bergen. Dessuten er bommene her dobbelt så store som vanlig. Hvorfor trenger vi mer sikring her, langs en av de minst trafikkerte veiene i Bergen, enn langs for eksempel Fritz C. Riebersveg? vil Jannike Bremar Johannessen fra Kismul gjerne vite.
– Ødelegger sykkelopplevelsen
Solveig Lilletvedt, som bor rett ved Osbanetraseen på Framnes, kan fortelle at det først og fremst er syklister som bruker traseen.
– Men alle bommene, som krysser nesten hele gang- og sykkelveien, ødelegger sykkelopplevelsen. Jeg sykler med en treåring, og vi må ut på grusen for å komme oss forbi bommene. Mange skolebarn velger heller å sykle ut i bilveien. Det har også hendt at folk har syklet rett på bommene og slått seg. Hele sykkelstien er en parodi når folk blir hindret i å bruke den, sier hun.
– Her roper vi ikke «pass deg for bilen!» til ungene, men «pass deg for bommen!» Det er sløsing av ressurser å bygge en så flott sykkelvei, og så ødelegge den med alle disse bommene, legger Johannessen til.
Mye hærverk
Senioringeniør Elin Gullbrå i samferdselsetaten forteller at bommene er satt opp for å hindre ulovlig kjøring med bil eller hest og vogn.
– Det er mye hester i dette området, og vi har fått henvendelser fra småbarnsfamilier som er redde for barna. Gang- og sykkelveien skal være for alle brukergrupper, også barn, derfor har vi valgt å sikre den med bommer, sier hun.
Hun er fullt klar over at noen ønsker bommene fjernet. Tidligere var bommene doble, men etter at Fanaposten skrev om protestene fra gang- og sykkelveiens brukere i fjor, ble annenhver bom fjernet.
– Etter den gang har vi ikke hatt det samme rushet av klager. Men det hender stadig at folk fjerner eller gjør hærverk på låser og bommer. Der bommene har blitt fjernet helt, har det blitt utstrakt kjøring med både hest og vogn, bil og til og med buss, sier hun.
Når bommer og låser blir ødelagt, blir de erstattet umiddelbart.
– Men dette koster penger. En bom koster 10.000 kroner, sier Gullbrå.
Skal evalueres
I løpet av 2009 skal siste strekning av gang- og sykkelveien, frem til Osvegen, gjøres ferdig. Deretter skal hele traseen evalueres.
– Da vil vi vurdere om det skal gjøres noe med bommene. Det jeg kan si nå, er at det vil nok alltid være bommer der traseen krysser Kismulvegen, sier Gullbrå.
Solveig Lilletvedt og Jannike Bremar Johannessen er ikke enige i at det er nødvendig å bruke bommer for å hindre biler og hest og vogn i å kjøre på sykkelveien.
– Det er veldig sjelden noen kjører med hest og vogn her. Og bilistene har ingen grunn til å kjøre her, sier Lilletvedt.
– Biler har mulighet til å kjøre inn på alle andre sykkelstier, men de gjør det jo ikke av den grunn. Skulle noen finne på å kjøre med bil på sykkelveien, hadde vi ikke godtatt det. Vi hadde politianmeldt de med det samme, sier Johannessen.
- Ta det opp i åpen halvtime
Bydelsstyreleder Eivind H. Hermansen (H) oppfordrer brukere av Osbanetraseen til å legge frem sine synspunkter i bydelsstyrets åpne halvtime.
Hvert bydelsstyremøte åpnes med en åpen halvtime, der bydelens innbyggere kan legge frem saker de ønsker at bydelsstyret skal se på.
– Dersom dette blir tatt opp i åpen halvtime, kan vi løfte det opp i systemet. På neste møte kan vi fatte et vedtak om hvordan saken bør gå videre. Vi kan også henvende oss til de som har ansvaret, og invitere dem på et møte om vi ønsker en orientering, sier Hermansen.
Hermansen bor selv i nærheten av Osbanetraseen.
– Jeg har syklet der selv, og ser at det kan være problematisk med bommene, spesielt hvis du sykler med barn. Jeg har egentlig bare tenkt at det må være en grunn til at de er der, men du skulle tro at det gikk an å sette opp enklere bommer. Det er jo viktig at traseen blir brukt, sier han.
