Frykter karrieren kan være over

Stine Larsen er redd karrieren kan være over etter at kyssesyke-problemene nå har gått over i et kronisk utmattelsessyndrom.

- Det ser ikke særlig lovende ut, men akkurat nå har jeg mest fokus på å bli frisk - slik at jeg kan klare å fungere i hverdagen, forteller 31-åringen fra BFG Fana til BT. Hun har vært sykmeldt fra jobben sin i Bergen Brannvesen de siste tre månedene, og 2007-sesongen har slik hun ser det allerede gått i vasken. Det ble ikke noe EM i Sverige i fjor, og det blir heller ikke noe VM i Japan til sommeren for den uheldige jenten fra Fyllingsdalen.

Tappes for krefter
- Det er fryktelig deprimerende. Jeg prøver så godt jeg kan, men sykdommen tapper meg for krefter og energi, fortviler hun. ME er et kronisk utmattelsessyndrom som gjør det umulig å fungere normalt i hverdagen. Stine fikk diagnosen på senhøsten, etter at problemene med kyssesyken ikke ville slippe taket.

Hun gjorde et sterkt comeback etter ett år med kyssesyken da hun løp London Marathon 26. april i fjor. Hun ble nummer 12, og var med det langt på vei kvalifisert både for EM og neste års VM i Osaka. Hun skulle bare bekrefte form.

Det fikk hun aldri sjansen til. For problemene slapp aldri taket, og utenom den ene opptredenen i Holmenkollstafetten i mai, ble det ikke flere løp i fjor.

Utløsende faktor
- Jeg var nok ikke frisk etter kyssesyken da jeg løp i London, så det kan diskuteres hvor lurt det var. Jeg hadde bare så lyst å forsøke å komme til EM.

- Er det en sammenheng mellom diagnosen du nå har, og kyssesyken?

- Ja, legene mener at kyssesyken har vært den utløsende faktoren. Men det er vanskelig å si hvor lenge jeg har gått med ME-viruset i kroppen, sier hun.

Hun klarer fortsatt å løpe korte og rolige løpeturer, men ikke hver dag.

- Noen dager orker jeg ikke annet enn bare å ligge i sengen, mens andre dager er litt lettere. Da må jeg bare skynde meg å hoppe i treningstøyet, ellers går jeg på veggene. Løpeturene er det som holder meg oppe. For dette tar hardt på humøret. Når livet mitt har bestått av idrett og aktivitet er dette en veldig kjedelig situasjon å komme i, sier Stine Larsen.

Drømmen i grus
Hun ergrer seg over at alle sykdomsproblemene har medført at hun ikke har fått sjansen til å ta ut sitt potensial på maraton, der hennes første løp, i Amsterdam høsten 2002, vakte stor oppsikt. Da løp hun på 2.27,06. Det var flere minutter raskere enn våre tidligere løperdronninger Grete Waitz og Ingrid Kristiansen presterte i sine debutløp.

Etter det ble Stine Larsen spådd en lysende fremtid som maratonløper. Nå ser det ut for at drømmen faller i grus.

- Har du gitt opp?

- Nei, men jeg er jo ikke så fryktelig optimistisk. Det som er vanskeligst å takle, er uvissheten. For denne sykdommen finnes det ikke noe fasitsvar på. Ingen kan si eksakt hvor lang tid det tar å bli frisk igjen.

Siste fra Sport

Bilder