- Pittoresk skjønnhet med kulturelt særpreg. Gjennom tidens tann og året rundt.
Gatene, trappene, de gamle industribyggene, lagrene, bolighusene og forretningene utgjør en arkitekturisk salat av historisk og eksotisk art. Midt i disse omgivelsene finnes unike arrangementer og tradisjoner drevet frem og holdt i hevd av en lokalbefolkning som har sin helt særegne egenart.
140 år gammel Coop
I Ytre Arna finnes Norges eldste S-lag, nå Coop. Tanken om at kundene skulle være medeiere i sin lokalbutikk ble klekket ut nettopp her i 1867 og satt i drift som Arne Forbrugsforening. Det er altså en 140 år gammel dagligvarevirksomhet som fremdeles er å finne i Ytre Arna, – og som nå har forgreininger i det ganske land.
Det at landets første Samvirkelag ble dannet her er ikke alene det som gjør Ytre Arna så spesielt. Det er vel så mye asylmottaket.
– Skummelt tenker kanskje de fordomsfulle, men her er vitterlig lite problemer, mest berikelse. Ytre Arna er til tider såpass internasjonalt at man ved en spasertur i hovedgaten fornemmer at man befinner seg i nå trendy miljø på Grønland eller Grünerløkka i Oslo, eller i en sidegate i Soho i London. Det eneste man i denne sammenheng da må se bort fra er arkitekturen.
Pittoresk
Arkitekturen bør man for øvrig ikke se bort ifra. Her oser av fantastisk industrihistorie! Vakre, litt slitne pittoreske industribygg fra ulike epoker, gamle direktør- og funksjonærboliger med historisk schwung, lange trehus som tidligere huset en mengde fabrikkarbeidere (nå omgjort til firemanns boliger), mellomstore tre- og murhus med vinduer i første etasje som er så store at de forteller at her har vært forretninger.
Nå er mye preget av forfall. Men ærlig talt det var Bryggen i Bergen også på 50-tallet, og industristedet Odda som UNESCO også skjelte til er jo heller ikke akkurat nyoppusset!
Disse bygningene befinner seg nedenfor oss, eller ovenfor oss, uansett hvor vi befinner oss i gatebildet. Fra havneområdet (et område som burde inspirere selveste Stålesen til nye bestselgere), og opp til toppen av Sætrefjellet snirkler det seg et veinett så smalt og svingete at det nesten kan gi assosiasjoner til Trollstigen – som for øvrig er en svært kjent og besøkt turistattraksjon her til lands.
Veiene i Ytre Arna er ikke akkurat tilrettelagt for tyske turistbusser, og nettopp derfor burde dette være en attraksjon nettopp for tyske turistbusser. Men heldigvis; Veinettet i Ytre Arna er en såpass godt bevart hemmelighet at man kan bo i området i lang tid før man plutselig oppdager nye kjørbare stikk- og snarveier, eller en lur og lang trapp forbeholdt dem uten bil.
Milano
Hovedgaten i Ytre Arna rommer elementer fra både Torgallmenningen og Milano, og den strekker seg omtrent fra det aktverdige og fantastiske bedehuset (vegg i vegg med Coop Prix), og opp til ullvarefabrikken. Bedehuset er et av de eldste i landet, og er bygget av materialer fra gamle Mjelde kirke.
Milano-elementene i hovedgaten er uten tvil de trafikale forholdene. Her parkeres det der det ser ut til å akkurat være plass nok, det rygges i håp om at ingen kommer like bak, og gjøres flotte u-svinger i håp om å komme på rett kjøl etter skråparkering. Det er bra det ikke er gul midtstripe i veien, og i grunnen er kjøre- og parkeringsforholdene her ganske sjarmerende, i og med at de er forholdsvis unike i nordisk sammenheng.
Torgallmenning-elementene er alltid tilstedeværende. Det står ofte noen og henger her, slik det gjøres i urbane miljøer. Som oftest vennligstilte folk, og man drar kjensel på gjengangere i gatebildet. Men Ytre Arnas hovedgate omgjøres raskt til en skikkelig torgallmenning ved et par veisperrer. Dette skjer når Ytre Arna slår på trommene, og det er hovedsakelig i mai.
Kamerater, glade barn og røde flagg
Første mai i Ytre Arna er nemlig ikke som første mai de fleste andre steder. Første mai-toget i Ytre Arna eksisterer nemlig.
Det har røde flagg og paroler, hornmusikk og noen festpyntede mennesker side om side med resten av horven som pynter seg så som så. Det marsjeres, og det deles ut lapper med ”Internasjonalen” og ”Det var vi som bygde landet”. Og det er storstilt tale.
Selveste Jagland har talt i Ytre Arna, og mange både før og etter ham. Det er billige hjemmelagde, kjempegode kaker å kjøpe, det er enda billigere kaffe, og det er potetløp for alle barn, og ordentlige premier til alle påmeldte unger. Hele arrangementet er en historisk severdighet, en iherdig rest av en stolt arbeidertradisjon med kaker og kamerater og røde flagg. – Jeg oppfordrer herved alle til entusiastisk deltagelse, denne tradisjonen bør holdes liv i uavhengig av politisk tilhørighet. (håper ikke jeg sa noe galt nå.)
Neste anledning hvor hovedgaten sperres av er naturligvis 17. mai. Nok en folkefest, men ikke så ulik alle andre norske folkefester på denne dag.
Og så ble det jul!
Også i desember er det feststemt i hovedgaten. Det er når julegaten i Ytre Arna skal erklæres åpnet! Julegaten består av to lysende grønnpjuskede snorer spent opp mellom kulturhuset og kiosken på andre siden. – Også et par lysende juletrær over kulturhusets inngangsdører.
Det beste med denne julepynten er at formålet antagelig ikke er å trekke flere kunder til Ytre Arnas beskjedene handelsstand, men rett og slett fordi det er hyggelig, fordi det er jul, fordi Ytre Arna folk liker å ha offisielle åpninger av den slags. Budskapet er kanskje rett og slett bare noe i retning av: Velkommen til Ytre Arna. God Jul.
Men hva er det aller beste med Ytre Arna?
– Jeg tror det må være det som skjer 1. juledag klokken åtte om morgenen. Da spilles det nemlig fra et spaserende blinkende hornorkester, de aller vakreste juletoner, som når over hele Ytre Arna. I parkanlegget (for øvrig en ærverdig park) rett ved barnehagen står de i all slags vær.
Sånn har det alltid vært? Og man bryter ikke lokale tradisjoner! Ikke i Ytre Arna! Ære være alle ildsjelene. Jeg håper dere ikke er utrydningstruet.
Et lite knippe av severdigheter og aktiviteter man kan glede seg over i Ytre Arna:
Ytre Arna bibliotek
Et bibliotek slik man husker det. Lite, vennlig og personlig, og med bra utvalg i de fleste sjangre. Lett tilgjengelig. Særdeles godt utvalg av lokalhistorisk stoff; ættebøker etc. Kveldsåpent mandag og onsdag til kl. 19.00. Torsdag 09.00-15.00.
Coop-Prix
Norges eldste S-lag. (Riktignok ikke i den opprinnelige bygningen, for den befinner seg i Asker.) Å handle her har en historisk dimensjon – om det skulle bety noe.
Sentrumssalongen
Elementer i omgivelsene som fører en tilbake i tid til det glade (?) 60-70 tall.
Ytre Arna Historielag
Holder åpent noen timer lørdager og søndager, og er å finne i den gamle gule og røde fabrikken nedenfor hovedgaten. Spennende lokalhistorisk utstilling. Vel verd et besøk!
Gatevandring
Gå en tur i Ytre Arna! Prøv et utvalg av de mange trappene, eller sving deg oppover eller nedover veiene, som for øvrig har navn som ofte forteller om fordums tider og virksomheter. Legg merke til bygningene, de vitner om forskjellige epoker i Ytre Arna-historien.
Badminton og kaffe?
Tilbring en times tid i parken ovenfor sentrum. Sving deg oppover Alf Bondesvei, forbi asylmottaket, og sving videre rundt og opp på flaten. Her er en liten, men trivelig park med benker, sandkasser, disser, trær, busker, hekker, sjøutsikt og kortklipt plen – ypperlig til så mangt.
Show og musikal
Delta i, eller vær tilskuer til, de ulike oppsetningene i Kulturhuset sentrum. Ved arrangementer; vær tidlig ute for parkering – eller ankom til fots eller på sykkel!
Kunst?
Se de flotte fresco-maleriene i kulturhuset. Dette er en form for utsmykning man som regel forbinder med større byer. (Men Ytre Arna har sine egne.)
Religion og basar
Et av landets eldste bedehus, opprinnelig bygget som forsamlingshus for Ytre Arna av Jürg Jebsen (bror av Peter Jebsen). I huset var også den første bibliotekvirksomhet i området, og her var høytlesing av bøker og aviser. Huset er bygget av materialer fra den gamle Mjeldekirken som ble revet i 1865.
