Venstrevridde med en vri

BAK NYHETENE: Pål Andreas Mæland, journalist i BT

LIKE FØR den norske valgkampen setter i gang kommer resultatene av en undersøkelse blant politiske journalister og statsvitere over hele verden.

Selv om Norge bare er ett av 89 deltakende land, sier den litt om hvordan såkalte eksperter ser på norsk politikk. Mange av dem som har deltatt vil snart sitte og analysere valgkampen på TV-en din eller forfatte valgreportasjen i en avis nær deg – undertegnede inkludert.

NORGE KOMMER SELVSAGT godt ut i spørsmålene om hvordan demokratiet fungerer, sammenlignet med de mange afrikanske, latinamerikanske og øst-europeiske landene.

Den smule kritikk man kan finne, handler om partienes sentralisering og personfokusering. Norske partier er mer sentralstyrte enn partier i både USA, Canada og Danmark, skal man tro ekspertene.

Norge scorer også høyere enn mange sammenliknbare land på fenomenet som kalles klientilisme – det at politikken styres av tjenester mellom bekjente. Vennskap og målrettede fordeler til enkelte grupper er tilsynelatende en like viktig faktor i Norge som i Russland.

EKSPERTENE ER OGSÅ BEDT om å evaluere hvordan de oppfatter hvert enkelt partis strategi og styrker. Her finner vi store ulikheter mellom partiene.

Mens Siv Jensens karismatiske personlighet fremstilles som Frps fremste styrke i kampen for å tiltrekke seg velgere, havner Erna Solberg på jumboplass på karismakåringen. Kristin Halvorsen og Jens Stoltenberg tar henholdsvis sølv og bronse.

Til gjengjeld kan hardt prøvede Høyre glede seg over at norske eksperter mener partiet er flink til å vektlegge politiske saker og sin kompetanse til å styre ansvarlig og stabilt. Aller flinkest og mest saklig er likevel Jens Stoltenberg og Arbeiderpartiet.

MEN DEN FLINKESTE ELEVEN i klassen er ikke alltid den som får mest oppmerksomhet. I sommer vant Frp agurktiden på knockout. 10.500 ganger ble partiet nevnt i mediene i løpet av én måned, like ofte som Ap og Høyre til sammen, viser tall fra Retriever.

Det skjer til tross for at nesten ingen journalister stemmer Frp. Kun tre prosent av dem vil stemme på partiet ved høstens valg, ifølge Nordiske Mediedagers medieundersøkelse 2009. Nesten 20 prosent vil stemme SV. Likevel var SV det mest usynlige partiet i mediene i sommer, med 2700 oppslag.

NÅR MAN SPØR de journalistene som jobber med rikspolitikk til daglig, endrer dessuten bildet seg. For første gang intervjuet medieundersøkelsen i år presselosjen på Stortinget separat. Og hadde de fått bestemme, ville Norge fått en Høyre-sentrum-regjering. Høyre er nemlig største parti i presselosjen, fulgt av Ap og Venstre.

Med andre ord: Mens den gjennomsnittlige journalist fortsatt kan regnes som venstrevridd, er de som spesialiserer seg på politikk langt mer normalfordelt, og til dels konservative. Og i stor grad er det disse som setter tonen for valgkampdekningen, ikke dem som jobber andre steder i redaksjonen.

AT FRP-TILHENGERE er nesten fraværende i norske redaksjoner, trenger heller ikke Siv Jensen å frykte, skal vi tro presselosjens noe desillusjonerte medlemmer. Mens syv av ti politikere mener det er media som setter dagsorden i Norge, mener bare fire av ti i presselosjen det samme.

Er resultatene i undersøkelsene overraskende? Bruk kommentarfeltet.