SOMMEREN 2005: Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther gifter seg i havgapet på Tjøme. Bruden er barbent i fjæren, og brudgommen har røde sko.
Dette vet vi fordi Se og Hørs fotograf lå på en holme 200 meter unna med 400 mm telelinse.
Fire somrer senere: Se og Hør trykker snikfotograferte feriebilder av eks-idol Tone Damli Aaberge og skuespillerkjæresten Aksel Hennie.
Ifølge kjendisadvokat John Chr. Elden truer den slags ytringsfriheten på lik linje med journalistdrap i Russland. Tone på sin side er i harnisk og vurderer søksmål.
– Det høres ut som bilder Se og Hør ikke ville turt å trykke da bladet ventet på utfallet av vår sak, sier Lars Lillo-Stenberg til Dagbladet.
I retten blir spørsmålet om fotografier er ulovlig publisert avgjort ved at offentlighetens interesse balanseres mot behovet for beskyttelse av privatlivet til avbildede.
Brudeparet på Tjøme tok kampen for privatlivet sitt helt til Høyesterett – og tapte.
PAPARAZZI-DEBATTEN blusset opp i Europa da prinsesse Diana ble jaget i døden i 1997. Prinsesse Caroline av Monaco er imidlertid den som har bidratt mest til rettstilstanden i nyere tid.
Prinsessen ble gjennom store deler av 90-tallet fotfulgt og fotografert, og tyske ukeblader publiserte bilder av henne på handletur, restaurant, strandklubb og skiferie.
Lokale domstoler mente dette var noe kjendisprinsessen måtte tåle på grunn av hennes kongelige opphav, og etter flere rettsrunder kom saken opp for Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) i 2004. Retten kom til at publiseringen av bildene lå utenfor ytringsfrihetens grenser. Begrunnelsen var at bildene utelukkende dreide seg om detaljer fra prinsessens privatliv, og ikke bidro til noen politisk eller offentlig debatt.
EMDS AVGJØRELSER er retningsgivende for tolkingen av norske rettsregler. Også vår egen Høyesterett har slått fast at det sentrale vurderingstema er om bildene bidrar til «en debatt av allmenn interesse». Men hva er så det?
«Allmenn interesse» er ingen konstant størrelse. Den rettslige forståelsen er verken sammenfallende med antall solgte eksemplarer av Se og Hør eller hva som pirrer nysgjerrigheten til folk flest.
Allmenn interesse påvirkes blant annet av hvem som avbildes i hvilken situasjon og konteksten og formålet med publiseringen.
Selv om underholdning i seg selv er et aktverdig formål, innebærer vilkåret at bilder uten annen hensikt enn å appellere til vår sensasjonslyst og kikkermentalitet har svakere ytringsfrihetsvern.
ER DET VERRE å gjemme seg i buskene og fotografere enn å gjøre det helt åpenlyst?
Moralsk og presseetisk sett, kanskje. Men både ytringsfrihet og alminnelig handlefrihet gir rett til å fotografere på offentlig sted, og rettsreglene regulerer i utgangspunktet bare grensene for publiseringsretten.
I tilfellet Caroline mente EMD at den stadige forfølgelsen fra fotografene i seg selv utgjorde en kontinuerlig trakassering og en invadering av privatlivet hennes. Når selve fotograferingen utgjør en del av krenkelsen, vil den altså kunne tas i betraktning.
I forhold til bruk av telelinse er det interessant at flertallet blant høyesterettsdommerne i Lillo-Stenberg-saken nærmest anser det som en fordel at fotografen gjemte seg i buskene. «For brudeparet hadde det likevel ikkje vore noko betre om fotograferinga hadde skjedd på kortare hald. I så fall kunne heile vigselen vorte uroa», lyder begrunnelsen. De trekker dessuten frem at vielsen ble avholdt på et populært friluftsområde med stor folkeferdsel.
Mindretallet på to dommere er uenig. For det første fordi bruken av telelinse ikke har noe med publiseringsretten å gjøre, for det andre fordi det bærer preg av skjult kamera, og for det tredje fordi privatlivets fred også må respekteres på offentlige steder.
HAR EMDS DOM i Caroline-saken gitt kjendiser økt beskyttelse?
Både norske og internasjonale domstoler er enige om at også kjente personer har krav på respekt for personlige forhold. Men at dommerne i Strasbourg gikk langt i å beskytte privatlivet til kjendisprinsesse Caroline betyr ikke at det er ulovlig å publisere private bilder av kjendiser.
I tre tilfeller ser retten ut til å godta dette:
- Når bildene ikke fremstår belastende.
- Når de korrigerer oppfatninger avbildede har skapt om seg selv offentlig.
- Når vedkommende selv har eksponert sitt privatliv for offentlig oppmerksomhet.
Se og Hørs sjefredaktør Harald Haave forsvarer bildene av Tone og Aksel med at de er Norges hotteste kjendispar. Tone har selv bidratt til dette ved å villig bruke pressen til å dele både privatliv og kjærlighetsliv med det norske folk.
For å gjøre jusspråket mer folkelig, Tone: Den som er med på leken, må ofte smake steken.
Kilder:
- Kyrre Eggen: Ytringsfrihet, Bjørnar Borvik, Personvern og ytringsfridom
- Jon Wessel-Aas: LoR nr 10 2008
- John Christian Elden: Ytringsfrihet under press, Minerva 2009.
