- Hva svarer folk når de blir spurt om straffenivået i Norge?
- Vi gjennomførte i fjor en undersøkelse med 1000 personer. Den viste at 84 prosent mener at voldsforbrytelser bør straffes langt hardere enn i dag. Over halvparten sa seg enige i påstanden «Å være innsatt i fengsel kan nesten betraktes som et hotellopphold, de innsatte har det altfor godt».
- Men en annen undersøkelse ga andre resultater. Hvordan gjennomførte dere den?
- Vi fant ut at det ikke er mulig å undersøke hvilke holdning folk reelt har til straff uten å knytte det til konkrete saker. Ellers vet vi ikke hva folk egentlig svarer på. Derfor laget vi seks standardsaker, og ba folk vurdere hvilken straff de ville gi den kriminelle.
- Hva slags saker fikk de?
- Partnervold, heroinsmugling, kioskran, voldtekt, bankunderslag og gatevold. De fikk en halv til trekvart side med beskrivelse av handlingen. De fikk også noen få linjer informasjon om tiltalte, blant annet om de var arbeidsledige eller ikke, om de hadde alkohol- eller narkotikaproblemer. Det fremgikk også om de er norske eller utenlandske. Noen dommere svarte på samme spørsmål.
- På hvilken måte skulle de svare?
- De fikk svaralternativ de skulle krysse av: Ingen straff, bøter av ulik størrelser, samfunnsstraff, betinget og ubetinget fengsel av ulik varighet, hjemmesoning med fotlenke, behandling og økonomisk kompensasjon. Hjemmesoning, bøter og samfunnsstraff var minst populært. Deltakerne valgte i hovedsak betinget eller ubetinget, og i noen tilfeller behandling og erstatning til offer.
- Hva var de viktigste resultatene?
- Det mest overraskende er at de i så alvorlige saker som dette gjennomgående ga kortere ubetingede fengselsstraffer enn det dommerne gjorde. Folk var overraskende skeptiske til bruk av lange, ubetingede fengselsstraffer. Et viktig poeng: Undersøkelsen viste også at folk ikke vet hvor strenge domstolene faktisk er. I tillegg til at de skulle fastsette en straff selv, så skulle de svare på hva de trodde dommerne ville gitt. Gjennomgående trodde de at dommerne ville gi langt lavere straffer enn de faktisk gjorde. Folk tror altså at straffene er mye mildere enn de faktisk er!
- Svært mange mener altså at straffene er for milde. Likevel dømmer de mildere enn det faktiske straffenivået i Norge. Hvorfor?
- Fordi de undervurderer det faktiske straffenivå. Det skrives jo ikke spesielt mye om straffenivået i avisene. Og i de tilfellene det skrives, så fester det seg ikke hos folk. Folk leser ikke dette for å samle seg kunnskap, men av emosjonelle og moralske grunner.
- Dette kan tyde på at folk har en del fordommer om straffenivået i Norge? Hvor har de det fra?
- Jeg vet ikke om de har fordommer. Det er antagelig et ekko av at folk som har kjennskap til straffenivået, uttaler seg om at straffene en for milde: Politikere, politiet og påtalemyndigheten.
- Hvor mange svarte på undersøkelsen?
- 3000 fikk spørreskjemaet. 31 prosent svarte. Isolert sett er dette lavt. Men vi hadde også fokusgrupper med til sammen 117 personer som var valgt ut slik at de holdningsmessig skulle matche totalbefolkningens holdning («straffene er for milde». red.anm.) De fikk se en film av en rigget rettssak, med skuespillere som tiltalt og offer. De fikk også anledning til å diskutere saken før de avga sin dom anonymt.
- Hvordan slo det ut?
- Samme resultat. De ga lavere straff enn dommerne. Svarene var forbløffende konstante i forhold til den andre undersøkelsen. Det ser ut som det er robuste oppfatninger vi har fanget opp.
- Hva tenker du om svarene de gir?
- Det er jo et paradoks: Folk flest mener at straffenivået i Norge er for lavt, men gir likevel mildere straffer enn domstolene ville gitt.
- Hva bør resultatene brukes til?
- Dette viser at å spørre folk om de mener straffenivået er for høyt eller lavt, er meningsløst. Folk vet ikke hva de snakker om. Jeg tror resultatene kan brukes både av påtalemyndigheten, domstoler og politikere. Skal de fortsette å si at straffenivå er for lavt, så må de uttale seg på egne vegne, og ikke begrunne det med folks flests vilje. Politikerne må tenke seg om: Er det faktisk slik at en videre skjerping av straffene har legitimitet i befolkningen? Jeg tror faktisk ikke det.
Meninger om saken? Bruk kommentarfeltet under artikkelen!
