LITTLE TASTE of Indian restaurant er rykket opp fra Marken og prøver å slå rot på Askøy. Lukten av karri og garam masala siver ut av et brakkeliknende lokale i Kleppestø-bygden. Det er uvant kost. Hvis man skulle ønske å spise ute, har tilbudet på øyen så langt bestått i bagetter, pizza og kinamat.
Du blir derimot skuffet hvis du vil ha et glass vin eller indisk øl til maten i den nye restauranten. Formannskapet sa nylig nei til skjenkesøknaden fra Little Taste of Indian. Enstemmig.
Og det skjer i en kommune hvor Frp og Høyre styrer, partier som vanligvis ikke er kjent for å være gjerrig med bevillingene. Hvordan er det mulig?
POLITIKERNE I ASKØY er bekymret. For de eldre. Sykehjemmet på Kleppestø ligger tross alt ganske nær, bare adskilt fra restauranten av en relativt tett trafikkert vei og en parkeringsplass.
- Dette bør de eldre spares for, sa Frps Roald Steinseide under skjenkebehandlingen, ifølge Askøyværingen. Og fikk full tverrpolitisk støtte.
Sett fra utsiden ser ikke restauranten ut som om den innbyr til bråk. Den spiller lav musikk. De stenger klokken 23.00. Og den har bare fem bord. Steinseide kaller det en «pub», men lokalet bærer alle kjennetegn på å være et spisested og ingenting annet. Duk, dekketallerkener og servietter på bordene. Det er vanskelig å se for seg at stedet skal tiltrekke seg desibelkåte askøytapper som skal styrte Taj Mahal-øl til langt på natt, mens sjåførene ruser motorene utenfor.
- Det er ikke vanskelig å drive restaurant i Marken, hvorfor skal det være problemer her? Vi har uansett ikke lov til å skjenke folk drita fulle, sier restauranteier Francis Jemes Selvnethan til Askøyværingen.
Men det er dette Askøy-politikerne tenker om sine innbyggere: Enhver skjenket alkoholenhet, uansett omgivelser, må føre til skrik og skrål og fulle menn som skremmer naboene.
DESSVERRE FOR Askøys befolkning som liker et restaurantbesøk i ny og ne, er det få suksesshistorier fra restauratørlivet på øyen. Både Askøy og de andre omegnskommunene til Bergen har et felles problem, at de nettopp befinner seg så nær en større by. Det er en utfordring, ikke bare for dem som vil servere mat, men for hele varehandelen. Uansett hvor bra produkter du kan tilby dine kunder, vil du alltid kunne finne et minst like bra tilbud i byen. Der er også valgmulighetene flere.
Dette må være en av grunnene til at Kleppestø senter sliter så tungt. Senteret er størst på Askøy, en kommune med 25.000 innbyggere og med en av de raskest voksende befolkningene i Norge. Likevel: Sist jeg sjekket, sto tolv butikklokaler tomme på Kleppestø senter. Butikkene er enten nedlagt eller flyttet. Og det tar veldig lang tid å erstatte dem. Det kan ikke bare skyldes dårlig senterledelse.
PÅ NABOØYEN blomstrer Sartor senter og trekker mange kunder både fra Askøy og Bergen. Forskjellen er at Sartor ligger like ved hovedtrafikkåren. For Kleppestø senters del har forutsetningene endret seg.
Da Kleppestø fikk fergeleiet midt på 1900-tallet, etter hard kamp mot Florvåg, ble bygden det naturlige knutepunktet på øyen. Etter at broen kom, og spesielt etter at den ble nedbetalt i 2006, er Kleppestø blitt en bakevje for mange askøyværinger. Området Kleppe/Juvik, med nyoppussede Askøy senter, kan bli fremtidens naturlige sentrum for størsteparten av askøyværingene.
Symptomatisk nok flyttet Expert-butikken fra Kleppestø til Juvik i vår.
SERVERINGSSTEDENE rundt Bergen er blant dem som sliter mest med å stå imot dragsuget mot Bergen. De har ikke bare et geografisk problem, de har et imageproblem. «Å gå ut» er for mange striler ensbetydende med å dra til Bergen.
De lokale skjenkestedene som overlever i Bergens omland, må finne et minste felles multiplum for å trekke til seg noen av de lokale utelivsløvene. Da er det lite rom for steder som satser på god mat eller finkultur.
Kombinert med dårlige bussforbindelser og få tilgjengelige taxier blir skjenkestedene fort møteplassen for ungdom med lite å gjøre, i biler med store motorer og enda større lydanlegg, med medbrakt drikke på fortauet og generelt sjenerende oppførsel.
Med slike erfaringer i bakhodet er det lett for lokalpolitikerne å finne argumenter til å si nei til en fem bord stor restaurant som vil servere øl og vin 50 meter unna et sykehjem.
Men hvem vet? Det kan til og med hende at noen eldre askøyværinger hadde satt pris på en porsjon tikka masala med et glass vin til, som avveksling fra traust sykehjemsmat. Det synes ingen av Askøy-politikerne å ha vurdert.
