FOR MEG har ikke valgets stjerne vært Erna, Jens eller Siv. Det var nemlig Bjørnar, den innsatte som deltok i NRKs debatt fra innsiden av fengselet i Oslo.
For meg var dette helt klart den mest fascinerende debatten i valgkampen. Den kunne aldri ha funnet sted i Frankrike, der jeg kommer fra, heller ikke i Storbritannia, der jeg bodde i ti år.
Det ville ha skapt raseri fra tabloidavisene, som vile ha etterspurt det moralske i å la kriminelle ha en stemme i den offentlige debatten. TV-selskapet som arrangerte debatten, ville ha blitt fordømt som uansvarlig for å ha holdt en debatt i et fengsel. Og politikerne ville aldri ha stilt opp, i frykt for å ha blitt tatt til gissel på direktesendt TV.
Jeg ble så fascinert av programmet at jeg sendte e-post til min redaktør i The Guardian mens jeg fremdeles så på, for å foreslå at vi måtte gjøre en sak på dette. Du kan lese den på www.guardian.co.uk.
DEBATTEN FASCINERTE meg fordi den viste livet på innsiden av et fengsel. Bjørnar Dahl stjal showet da han talte sin egen sak for Knut Storberget (Ap), og spesielt for Per Sandberg (Frp). Dahl knuste Sandbergs argumenter med sine praktiske eksempler fra fengselslivet.
I mine land er det ekstremt sjelden at vi får høre innsattes syn på kriminalpolitikk, og debatten viste at dette bør vi også oppfordre til dersom vi ønsker forandring. Franske og britiske politikere repeterer stadig de samme gamle argumentene om hvor viktig det er å være tøff mot kriminalitet. Hvis de ble konfrontert med realitetene, altså ved å snakke med innsatte, ville det ha ført til endringer.
Kriminalpolitikk var ett av mange tema i denne valgkampen, som ingen av partiene klarte å dominere. Skoler en dag, eldreomsorg den neste, fattigdom og miljøet en annen. Dette valget handler ikke så mye om konkrete politiske saker. Det ligner mer en folkeavstemning om Fremskrittspartiet.
MEST OVERRASKENDE av alt er hvor lite tid som har gått med til å debattere økonomien. Verden er inne i den verste resesjonen siden den store depresjonen på trettitallet, men det ville du ikke ha lagt merke til dersom du var en marsboer og landet i Norge under denne valgkampen. Alle andre steder ville krisen ha vært den aller største saken. Tyngden i krisen ville ha knust alle andre politiske saker.
Storbritannia går mot parlamentsvalg i juni 2010. Det eneste temaet som diskuteres i oppkjøringen til valget er hvordan man skal sparke i gang økonomien. Hvordan regjeringen skal skaffe jobber og hvordan håndtere den enorme offentlige gjelden som er skapt av stimuli- og redningspakker. Debatten handler ikke om man skal skjære ned på offentlig sektor eller ikke, men hvor mye som må kuttes. Storbritannia har ikke spart på oljepengene fra Nordsjøen, slik Norge har gjort.
Det ligner mer en folkeavstemning om Fremskrittspartiet
SAMMENLIGNET MED DETTE gjør Frankrike det bedre. Landet kom ut av resesjonen i andre kvartal i år, akkurat som Norge. Men arbeidsløsheten er på 9,1 prosent, og vi ville ha sett på Norges arbeidsløshetsrate på tre prosent som full sysselsetting. Den offentlige gjelden er rekordhøy, og Nicolas Sarkozy blir nødt til å håndtere den før eller senere. Norges neste statsminister trenger ikke gjøre det.
Dagfinn Høybråten bekreftet oppfatningen om hvor annerledes de politiske sakene i Norge er da han møtte de utenlandske korrespondentene torsdag denne uken. «Sakene vi debatterer i denne valgkampen er mindre viktige når du sammenligner med politiske saker i andre land», fortalte han oss. For meg har Norge levd i en liten, koselig boble, fullstendig avskåret fra det som foregår i utlandet.
DET HAR HJULPET at de rød-grønne har taklet denne krisen bra – hjulpet av uendelige mengder kontanter fra oljefondet. Men i alle andre land ville statsminister Jens Stoltenberg ha blitt hedret for sin gode styring av landet. Isteden slåss han med nebb og klør for å fortsette som statsminister. Jeg er fremdeles forbauset over dette.
Kanskje er det fordi nordmenn har det så bra. Kristelig Folkeparti oppsummerer det kanskje best med sitt slagord: «Hvorfor har vi det ikke bedre når vi har det så bra?» For meg betyr dette at det ikke finnes noen store problemer i Norge. Men mange mennesker er fremdeles misfornøyde med tingenes tilstand, og ønsker å eksperimentere med nye regjeringer hvert fjerde år – siden 1996 har ingen sittende regjering vunnet et valg. Det er en luksusposisjon å befinne seg i, og dere er de eneste som er heldige nok til å ha det slik.
I STORBRITANNIA er arbeidsløsheten på 7,8 prosent og økende. De som ikke har jobb må overleve på arbeidsløshetstrygd på bare 600 kroner i uken i seks måneder. De som har jobb er syke av angst for å miste den.
Nordmenn på sin side, er i den heldige posisjonen at de ikke trenger å bekymre seg for fremtiden. Hvis dere har et problem, så er det at dere har for mye penger, og ikke vet hva dere skal gjøre med dem.
