Da staten ble ond

RUNDT NYTTÅR skrev jeg en spalte med tittelen «Da staten ble gal». Mange som jobber ved våre offentlige bedrifter og foretak kjente seg igjen i beskrivelsene. Det haglet med respons. Historiene lignet på hverandre. De fortalte om offentlige arbeidsplasser som var blitt reformerte til helvete og omgjort til «ledelsesbedrifter».

Den store endringen innenfor det offentlige de siste 15 år er innføringen av New Public Management (NPM). Her er målbarhet og resultatorientering de viktigste nøkkelordene. Man later kort sagt som om offentlige institusjoner er private bedrifter som skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Statsminister Jens Stoltenberg er tilhenger av et system som kombinerer det verste fra både offentlige og privat sektor.

Jeg skrev at staten ble gal. Nå er jeg i tvil. Det ville kanskje vært mer presist å skrive staten som ond.



DEN SÅKALTE «sykehusskandalen» er en naturlig konsekvens av NPM. Det samme gjelder kollapsen i NSB.

Sykehuset Asker og Bærum har systematisk trikset med pasientjournalene. Motivet har utelukkende vært at «helseforetaket» skal fremstå som mer lønnsomt - og ledelsen dermed som mer vellykket.

Resultatet er sannsynligvis at syke folk døde på grunn av utsatte innkallelser. Saken er under politietterforskning.

Direktøren Erik Omland trakk seg i forrige uke, mest for syns skyld. På et sedvanlig klisjérikt ledelsesspråk uttalte Omland at han trakk seg fordi sykehuset «trenger ro til å bygge opp tillit».

Ifølge NRK var imidlertid Omland godt kjent med hva som foregikk. Han går garantert over i en lignende jobb. For den nye offentlige lederklassen har stor omsorg, for hverandre.



DA SYKEHUSSKANDALEN ble kjent i fjor høst, reagerte ledelsen med å sparke Eilert Ottesen, sjefen for kirurgisk avdeling. Han er utdannet diakon og driver enkeltmannsforetaket Ottesen Consulting. Sykehuset Asker og Bærum leide inn Ottesen - som avdelingsleder - med 100.000 i månedslønn.

Ottesen har også «coachet» ledere ved Sykehuset Østfold (SØ), en gang i måneden i et drøyt år, til en samlet pris av 540.000. Oppdraget skulle egentlig vært lagt ut på anbud. Det ble ikke engang skrevet noen avtale, slik loven krever. SØs forklaring er at Ottesen hadde jobbet for dem tidligere.

Fra 2001 til 2005 fikk konsulenten i oppdrag å drive med «lederoppfølging», «synliggjøring av atferd» og «klarlegging av flaskehalser». Tjenestene kostet sykehuset 1,8 millioner kroner.

I tillegg har denne superlederen av en diakon bidratt på «motivasjonsseminar» for sykehusets IT-avdeling, ifølge VG.



OMLAND OG OTTOSEN er gode representanter for den nye type offentlige ledere. Fellestrekkene er: De har overtatt ansvaret fra politikerne. De har mye høyere lønn enn statsministeren. De har sjelden eller aldri noen utdannelse eller fagkunnskap fra virksomheten de leder - men mange «ledelseskurs» som glinser lang vei av akademisk middelmådighet. Deres språkbruk ligner ikke grisen, fordi det ikke er ment å opplyse, men å tildekke og forvirre. Dette er statens nye konger.

Sjefen for NSB heter Einar Enger. Han er en utdannet agronom, tjener to millioner i året og mener politikerne har skylden for at toget ikke kommer.



NEW PUBLIC MANAGEMENT innebærer ansvarsfraskrivelse, oppsplitting, nedbygging av fagmiljøers innflytelse og en enorm økning av administrasjon og konsulentbruk. Tallene er soleklare. Mellom 1997 og 2007 ble det opprettet 3400 nye administrasjonsårsverk ved norske sykehus. Økningen i antallet legeårsverk var langt lavere. Det er i dag over 10.000 (ti tusen) administrativt ansatte ved norske sykehus. Da er ledelsen i de regionale helseforetakene holdt utenfor. Antallet leger er under 9000.

På universitetene ser man akkurat det samme. Og det er i toppen - lengst mulig unna brukerne og selve virksomheten «på gølvet» - at administrasjonen har økt mest, ifølge SINTEF.



EN GANG FOR GANSKE lenge siden løste offentlige instanser konkrete oppgaver på vegne av fellesskapet. Så ble de omgjort til foretak og aksjeselskaper. Alt verdifullt ble solgt i en privatiseringsbølge som faktisk minner om den vi så i Øst-Europa på 1990-tallet.

Konsernmodellen ble presset oppå alle gamle forvaltere av fellesgoder og underlagt markedslover og konkurranse - selv der noen slik overhodet ikke eksisterer. Hvem er egentlig konkurrenten til NSB? Danmarks statsbaner?



DET FRIE MARKED er en vakker innretning der det faktisk eksisterer og fungerer. Offentlig virksomhet er noe ganske annet. I kontakt med staten vil jeg ikke være «kunde» eller «forbruker». Jeg vil være borger, altså del av et fellesskap som reguleres etter andre idealer enn de markedsøkonomiske.

Det er selve vitsen. Hvis staten hadde vært en del av markedet, så burde vi også kunne vi valgt den bort. Det kan vi som kjent ikke.

Hvorfor skal vi ha tillit til en stat der sykehusene kaller pasientene for «ordrereserver», slik de nå gjør? Der de trikser med ventelister for å «tjene» penger? Der lokalsykehus legges ned for at de ikke er «lønnsomme»? Der hyperaktive lærere, agronomer og diakoner med BI-kurs i ledelse har tatt over hele butikken?

Privatisering etter amerikansk modell er den logiske konsekvensen av utviklingen vi er inne i. Noe slikt ville muligens føltes som en befrielse, sammenlignet med dagens løgnaktige ordning.

Er staten ond? Si din mening .