BILEN ER ET AV de fremste frihetssymbolene på film. Bare tenkt på «Thelma og Louise». Forsøk å huske sist du så en kvinne bak et ratt i en norsk kinofilm.
Samfunnsviter Ane Marit Willmann har undersøkt saken helt konkret. I masteroppgaven «Kvinneroller i norsk samtidsfilm - gærne individualister eller ufarlige objekter?» analyserer hun fire norske filmer i et kjønnsperspektiv. Blant mange funn er den om kvinners manglende bilkjøring.
Undersøkelsen ble gjort for to år siden. En telefon til Willmann på NTNU bekrefter egne observasjoner. Heller ikke Willmann ser særlig mange tegn på at kvinnebildet har utvidet seg nevneverdig de to siste årene. Fortsatt tar kvinnene knapt i et ratt; ja - de sykler nesten ikke engang. De har uhyre få hovedroller, og spiller i liten grad aktive, selvstendige og sammensatte karakterer. Om de overhodet har noen plass i strømmen av filmer om mannlige tufser, helter, tapere, eventyrere, kjeltringer og sjarlataner; er kvinnene stort sett kjærester, objekter for mannens begjær eller aller helst: mødre. Handler de, er det helst for å få seg en mann.
PÅ KINO FRA I DAG kan du se Lisbeth Salander. I en scene forfører hun resolutt en litt forfjamset Mikal Blomkvist. Etterpå sier hun mutt god natt og går tilbake til sin egen seng. Scenen førte til høylytt og muligens befriende mannslatter under pressevisningen, og fikk meg til å undres: Når så jeg sist en kvinne overraske meg på norsk film?
Etter mye undring kommer jeg bare på Anette Sagens skihopp i Bent Hamers «O'Horten», betegnende nok i en liten, drømmeaktig minnesekvens.
Naturlig oppfølgingsspørsmål: Hva er det så vi vil ha?
Forrige gang denne debatten verserte, dukket følgende råd opp: Skriv om en mann. Når du er ferdig, putter du en kvinne i hans sted.
Glimrende.
Men ville vi akseptert det?
KUNNE JOMAR I «NORD» vært kvinne? Hadde vi - les kritikere, publikum, feminister og andre politisk korrekte - tålt og trodd på en nirøykende, drikkende, angstridd dame på skutertur for å lete opp en unge hun i sin tid forlot?
Kunne «Fatso» handlet om Rhine, en tjukk, kåt trettiåring med dårlige matvaner, onanerende foran «Senkveld» eller stasja på fest for forsøksvis å forføre Nicolai Cleve Broch?
Hva om Bjørn Sundquists Eivind i «Jernanger» hadde vært byttet ut med Anne Marit Jacobsen som beisk, svettende kjerring i overgangsalderen?
Hvorfor filmatiseres Jostein Gaarders romantiske «Appelsinpiken», og ikke for eksempel Hanne Ørstaviks «Kjærlighet», med sin smertefulle, problematiserende og provoserende skildring av en selvsentrert mor?
Olaug Nilsens «Få meg på for faen» gikk til scenen. Hvorfor ikke lerretet også?
MER ENN 80 NORSKE FILMER hadde premiere mellom 2005 og 2008. Av disse sto 13 kvinner som regissør for seks spillefilmer, en novellefilm, fire dokumentarer og to barnefilmer. Norsk Filminstitutt har som mål å øke kvinneandelen til 40 prosent innen 2010. Det vil ha flere kvinner i regissørstolen, som manusforfattere, produsenter og fotografer. Av disse er kanskje manusforfatteren aller viktigst, uansett kjønn.
Samfunnsforsker Ane Marit Willmann har selv forsøkt å skrive filmmanus. Til nettstedet Kilden - Informasjonssenter for kjønnsforskning - beskriver hun hvor lett det er å tenke at mannlige og kvinnelige karakterer skal stå i motsetning til hverandre. Denne dualismen blir en bremsekloss, og forhindrer brudd med stereotype fremstillinger, mener hun.
TRE TALENTFULLE KVINNER er i oppløpet med filmer de selv har skrevet manus til. Margreth Olin kommer med «Engelen», Sara Johnsen jobber med «Upperdog» og Anette Sjursen med «Pax» - filmer som ut fra synopsis tegner til å bli seriøse, fasetterte filmer.
Litt lenger frem i tid ligger Charlotte Bloms «Balansefaen», en uromantisk komedie der hun etter alt å dømme har tenkt å gi ideen om hvitt kirkebryllup som alle jenters store drøm en skikkelig uppercut.
Noen norsk Salander dukker neppe opp med det første. Heller ikke noen Rhine. Men i påvente av en skikkelig utfordrende kvinneskikkelse, hadde det i det minste vært fint med en hovedrolle med feilbarlighet og substans. En og annen overraskelse hadde heller ikke vært av veien. En skikkelig god, kvinnelig fotballkeeper, for eksempel. Eller en roadmovie om en kvinnelig trailersjåfør.
Uenig med skribenten? Si din mening i feltet under!
