Er du innvidd i taekwondo lyder meldingen slik: Grandmaster Cho, stormester for Traditional Taekwondo Union, er tilbake fra Korea med graden 9. Dan.
For alle oss andre er det en melding om at Woon Sup, med familienavnet Cho, bosatt i Sædalen, har gjort seg fortjent til en gradering som ligger ni trinn over sort belte.
Høyere kommer du ikke. - Du kan få 10. Dan, det skjer når du stiger opp til himmelen, forklarer den beskjedne kampsport-mesteren.
For å oppnå 9. Dan har 56-åringen trent, meditert og disiplinert seg selv i 45 år, helt siden han som sykelig 11-åring ble sendt på taekwondo-trening av sin far hjemme i fødebyen sør i Korea.
Trener Toro-ansatte
Spinkel musikk strømmer ut av en cd-spiller i et hjørne. Det er onsdag ettermiddag, mellom to skift på Toro-fabrikken i Arna. På trimrommet har Chos lille flokk samlet seg til tre kvarters uttøying.
- Velkommen, sier masteren, setter fingrene mot hverandre og bøyer hodet i ærbødig hilsen.
Klassen hilser tilbake på samme måte.
Denne ettermiddagen holder han dobbelttimer i ki gong, som er en form for energitrening og er en av flere disipliner innen tradisjonell koreansk taekwondo.
- En, to, tre, fire, teller Cho, tøyer, bender og stryker fingrene langs kroppen.
Så bretter han beina ut i noe som ligner spagat og legger overkroppen ned mot kneet.
Tøyeligheten ser ut til å være i ballettdanser-klasse.
Hjertet i Brann
Cho driver taekwondo på full tid. Når han ikke instruerer i en av byens mange taekwondo-klubber, trener han ansatte hos StatoilHydro og på Toro.
Cho kom til Norge i 1987 fra København, der han hadde jobbet noen år ved ambassaden og lært dansker taekwondo. Da sto Norge for tur.
Samme år spilte Brann cupfinale med koreaneren på tribunen. Brann tapte 0-1 mot Bryne etter ekstraomganger, men Cho var likevel frelst. Laget og supporterne, alt sammen gjorde et uutslettelig inntrykk.
- Det var kjærlighet ved første blikk, erklærer han.
Noe av det samme skjedde første gang han opplevde Bergen. Woo Sup kom, ble og reiser ikke. Nå er han og samboer Hilde Hafsås etablert i Sædalen i et rekkehus med asiatisk preg både inne og utendørs.
I det stille jobber Cho for å knytte tettere bånd mellom Korea og sitt nye hjemland. Drømmen er å få til et koreansk kultursenter i Bergen, et sted for trening, meditasjon, tesermonier og utstillinger.
- Går du fortsatt på stadion?
- Ikke i det siste.....det har vært litt tungt, sier han nærmest unnskyldende.
- Kamp mot seg selv
- Hva er det med taekwondo som gjør at du har viet hele livet til denne treningen?
- Som ung var jeg svak og ofte syk. Gjennom treningen ble jeg sterkere både fysisk og mentalt. Det ble lettere å få kontakt med andre folk.
Taekwondo er så mye mer enn en kampsport, forklarer grandmasteren:
- Taekwondo er ikke en kamp med andre, men en kamp mot meg selv, sier han.
Selv står han opp seinest klokken seks om morgenen og mediterer en time. Meditasjonen gjentar han om kvelden.
Så trener han både seg selv og andre.
- Jeg merker alderen på musklene, sier han og stryker hånden langs lårene. - Jeg må tøye mye mer for å holde meg myk.
