• Liten skriftstørrelse
• Mellomstor skriftstørrelse
• Stor skriftstørrelse

Fader Joseph er vår veileder og sjelesørger i Mt. Melleray kloster, et av Irlands aktive munkeklostre. Det tilhører Cistercienserordenen og ligger ensomt til ved foten av de vakre Knockmealdown-fjellene. Munkene demonstrerer sin gjestfrihet ved å ta oss under sine vinger. Cellen i vårt nye hjem er spartansk utstyrt; jernseng, skrivebord, krusifiks og et bilde av paven. Det gotiske vinduet viser utsikt mot sommerhagen og Jesus i marmor. Springvannet sildrer over glatt bronse og gir fra seg en høytidelig og beroligende stemning. En rik og annerledes tid venter oss når vi endelig har fått oppfylt vårt ønske om å følge munkenes liv.

Byråkratiske uvaner blir raskt plukket av oss. Arbeidsmiljøloven har ingen gyldighet i Mt. Melleray. Seks timers arbeid, seks timers bønn, fem timers studier og syv timers søvn. Dette er Mt. Melleray-døgnet.

Klang fra tunge klokker vekker oss kl. 0400 og varsler at nå er det ny dag og ”Vigils” med en times salmesang og høytlesning. Kl. 0500 går vi over i hovedmessen og kl. 0800 er det morgenbønn. ”Tierce”, ”Sext” og ”None” er alle bønne- og meditasjonsstunder spredd utover dagen. Senere er det ”Vespers”, og Herren lovprises på ny. Dagens siste religiøse fellesaktivitet avsluttes kl. 2030. Etter dette bærer det mot munkecellen og jernsengen. Ny dag venter, nye krefter skal samles.

Selvforsynte vegetarianere
Munkene har sagt nei til verdens fristelser og tar konsekvensene av sitt ekstreme valg. Det er forbudt å snakke under måltidene og under andre viktige seremonier. Stillheten fremelskes fordi den bærer i seg kvaliteter som varme og følsomhet. Tegnspråk, derimot, er tillatt. Når munkene slår seg på brystet, leker de ikke Tarzan, men forteller deg at de er glad for å se deg.

Munkene er vegetarianere. De er selvforsynt fra eget gårdsbruk.

- Vi er 50 munker her i Mt. Melleray, sier fader Joseph,- og vi blir ikke nedrent av nye rekrutter. Dette er som det skal være. Hele menneskerasen kan umulig gå i kloster. Gud ønsker det ikke slik. Livet i et kloster er for øvrig så spesielt og så krevende at det bare passer for et fåtall. Det tar syv år å bli munk. I denne utdannelsesperioden legger vi like stor vekt personlig egnethet som på evnen til å tilegne seg den kunnskapen som er nødvendig for å bli en god munk. Overfor den ytre verden tar vi mål av oss til å være en åndelig oase for dem som måtte ønske å drikke av en slik brønn.

Uselviske psykoterapeuter
- Menneskets hovedproblem er av eksistensiell art, påstår fader Joseph. – Det dreier seg om å finne en mening med tilværelsen. Dette er et åndelig spørsmål.

- Alle munkene våre får god opplæring i teologi, filosofi, psykologi, sosiologi og samtalemetodikk. Dessuten, og dette er viktig, har en munk et uselvisk utgangspunkt når han møter medmennesker i vansker. Det er umulig å tjene penger eller gjøre personlig karriere som munk. Her tror jeg det går et skille mellom oss og de psykoterapeutene som mer teknologiske og mindre religiøse samfunn satser på. Hvem som helst kan komme hit og søke trøst, forståelse og lindring. Vår eventuelle suksess som menneskebehandlere skal ikke føre til ny tittel, mer penger eller annen form for prestisje, sier han.

- Klosteret vårt utdanner én ny munk i året. Dette er nok til å holde i sjakk den naturlige avgang, som hos oss vil si døden. Hovedmotivet for å bli munk er lengselen etter kontakt med Gud. Bønn og meditasjon gir denne kontakten. Det gir også ro i sinnet og hjelper en til å få bukt med eventuelle egne fobier eller andre nevrotiske symptomer. En annen årsak til at enkelte velger å gå i kloster er selve forskrekkelsen over den avhumaniseringen som finner sted i vår verden. Politikernes tomme og retoriske fraser om toleranse og respekt for enkeltindividet, kjenner vi alle til. Likevel virker det som om verden bare blir mer og mer arrogant og uforsonlig. Noen søker seg bort til omgivelser hvor medmenneskelighet settes i høysetet. De velger å bli munk. En munk har høye etiske og moralske idealer. Vi prøver å vise at når gapet mellom liv og lære utviskes, skapes gode samfunn. Et kloster er et slikt samfunn, sier Fader Joseph.

Sølibat
- Mange kan ha vanskeligheter med å leve livet sitt i sølibat, og savner nok varmen fra en myk kvinnekropp. Men når en først har erkjent sin egen seksualitet, kan en, dersom en ønsker det, benytte den energien som går tapt ved samleier til andre ting, hevder Fader Joseph og fortsetter:

- Freud forsto seksualitetens natur da han oppdaget at den seksuelle energi kunne omdannes til en spirituell og skapende kraft. Freud kalte dette for sublimering. Når seksuelt avhold blir et frivillig valg, kan det føre mennesket til den høyeste form for bevissthet.

Fader Joseph innrømmer at det vil være så godt som umulig å gå i opposisjon til reglene i klosteret. Fundamentale forandringer skjer svært sjelden. Sanksjoner mot eventuelle ”ulydige” er unødvendig. Overbevisningen, og også gruppepresset, sørger for lojalitet.

Velsignet og tilgitt
Når du er på leting etter deg selv, søker hvile eller bare drives av en uforbederlig nysgjerrighet, vil munkene i Mt. Melleray gi deg det du trenger. Uten vederlag fikk vi mat og husly i en lukket verden hvor rituelle handlinger og mystikk hadde den samme verdi som for hundrer av år siden. Døgnet fikk et innhold og en rytme som skapte nye krefter i oss og ga oss indre ro og glede. Da vi dro videre på vår vandring, var vi velsignet og tilgitt. Ikke engang moderne atferdsterapeuter eller dybdepsykologer kunne ha gitt oss en bedre start på dagen.