• Liten skriftstørrelse
• Mellomstor skriftstørrelse
• Stor skriftstørrelse

Billedkunstneren Kjetil Kausland innrømmer overfor BT at han ikke helt vet hva han gjør når han i vår debuterer som performancekunstner under vårprogrammet til BIT Teatergarasjen. I praksis skal han gå inn i et åttekantet bur og møte en profesjonell fighter fra England i sporten Mixed Martial Arts (MMA). Det er en kampsport der det meste er lovlig, og der de fleste kampene ender med at den ene utøveren besvimer, eller signaliserer at han er i ferd med å bli kvalt. Blodet flyter vanligvis også. Det finnes ingen beskyttelse mot slagene. De fingerløse hanskene skal bare verne knokene til den som slår.

Styrt av frykt
- Jeg har aldri slått et menneske i hele mitt liv. Som kunstner er jeg imidlertid opptatt av hva personlighet kan inneholde. Hva skjer for eksempel med en varm og raus person, som aldri viser tegn til aggresjon, når han plutselig står overfor en profesjonell MMA-fighter? Plutselig vil jeg være i kampens vold, styrt av frykt, sinne og potensiell frykt, sier 35-åringen fra Kvinnherad, med bopel i Bergen.

Det begynte som et billedprosjekt. Gjennom fire år har Kausland tatt del i det han kaller subkulturen innen MMA-miljøet. Han fikk innpass i et lukket miljø hvor han hentet billedmateriale fra rundt 160 MMA-kamper med grov vold, blod og kvelninger. Prosjektet hans ble kalt «No Holds Barred», og har resultert i utstilling og en bok med bilder fra kampsporten i flere land. Bildene viser tydelig hvor voldelig sporten er. Blod går igjen. Det samme gjør menn i situasjoner der du kan se at de snart besvimer etter at halsene deres er blitt holdt i kraftige tak, med press mot strupen.

- Prosjektet har utspring i undringen over mitt motsetningsfylte forhold til fysisk vold, samt den gutteaktige beundringen jeg kunne ha for MMA-fightere. Bildene i serien har det til felles at de deler en ambivalens som trosser individuell persepsjon. Jeg tror at mye av denne ambivalensen genereres i spenningen mellom blant annet vold, erotisme, tomhet, frykt og ømhet. Det er viktig for meg å poengtere at min intensjon ikke var å diskutere MMA som fenomen, men heller aspekter ved en menneskelig tilstand. Jeg så MMA-buret som et rituelt rom for overskridelser, sier han.

Trener og trener
Nå går Kausland lenger enn å ta bilder. Han vil møte en profesjonell slåsskjempe, engasjert gjennom en nøytral britisk kamparrangør.

- For å unngå et forutsigbart utfall av kampen og for at kroppen skal tåle påkjenningene, har jeg siden august i år trent åtte til ti ganger hver uke. Jeg vil være forberedt, men jeg aner ikke hvordan jeg reagerer når jeg står i buret foran den profesjonelle og med BIT Teatergarasjens publikum til stede. Det hele skal også filmes.

- Men blir det ikke i praksis en reell MMA-kamp, forbudt i Norge?

- På en måte. Men det er samtidig kunst, og derfor lovlig, sier Kausland, som kjempet mot en amatør i Finland nylig. - Jeg vant. Jeg klarte å holde hodet hans fast, slik at han mistet pusten og ba om at kampen ble avbrutt.

- Men jeg vet fortsatt ikke hvordan det er å slå. Jeg slo etter finnen, men traff ikke.

Kampforestillingen er et av en rekke varierte innslag på BIT Teatergarasjens vårprogram, som ble presentert i går.